Vi er på vei ut i ødemarken – fra flyplassen til gruve 7. Underveis på den lengste, sammenhengende veistrekningen på Svalbard passerer vi Longyearbyen.

Del på Facebook

Men langt skal ingen beskylde oss for å reise, selv om vi legger bak oss en tredel av Svalbards samlede veinett. Et snaut kvarter senere er vi framme. Etter 15 kilometer, mye av det på asfalt. Isbjørn har vi ikke sett snurten av, men polare rein beiter rett ved siden av bilen.

Mest Toyota

Området rundt Longyearbyen har ikke mer enn 45 kilometer vei. Det er neppe kjørelengden som sliter ut bilene på Svalbard.

– Nei, det er slett ikke uvanlig med 10 år gamle biler som ikke har rullet mer enn 25.000 kilometer, forteller Roger Eriksen.

Han leder Svalbard Auto på 78 grader nord, verdens nordligste bilforhandler. De selger Toyota, og derfor er det naturlig nok mest av dem på øygruppen. Mest populær er varebilen Hiace og kompakt-SUV-en Rav 4. Og naturligvis pickupen Hilux, udødeliggjort av gutta i TopGear som kjørte til Nordpolen med en slik bil.

– Guttedrømmen styrer nok bilvalget for en del, siden bilene er avgiftsfrie. Vi har flere Volvo XC90, Hummer, AMG-bygde Mercedeser, BMW-er og Audi Q7 her. Likevel vil jeg mene at bruksbehovet veier klart tyngst for de fleste, sier Eriksen.

Størst biltetthet

Som en del av Norge gjelder naturlig nok farts- og promillegrenser som på fastlandet. Men det meste er likevel annerledes for Svalbards bileiere. Og dem er det etter hvert en del av.

Siden 2004 har folketallet økt med rundt 300 til litt over 2000 fastboende, mens antallet biler har økt med 500 til 1760, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

På samme tid er det blitt 700 flere snøskutere, og det er flere skutere enn innbyggere. Naturligvis henger dette sammen med turisme og utleie.

For her betales kun 4050 kroner i året for å kjøre på et veinett eid av Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Bilavgifter har ingen hørt om, og bensinen koster 7,15 kroner per liter, dieselen 10 øre mer. EU-kontroll eksisterer heller ikke.

Halv pris

– Bilprisene ligger på rundt det halve av hva de gjør på fastlandet. En Rav 4 koster fra 150.000 kroner og oppover, og vi har solgt lille Toyota Aygo med vinterhjul til under 100.000 kroner, forteller Eriksen.

De lave avgiftene, lav kjørelengde, den tørre luften som gjør at biler knapt ruster, og det faktum at biler ikke lenger kan bringes avgiftsfritt med hjem til fastlandet, gjør at Svalbard har landets høyeste tetthet av biler sett i forhold til innbyggertallet. Men de har også den klart eldste bilparken.

Slik er trafikkbildet på Svalbard:

* Svært mange gamle biler.

* Stort antall kompakte SUV-er.

* 30 busser.

* De fleste kjører dieselbiler.

* Nesten alle pickuper har dobbelt kabin med baksete. På grunn av avgiftene eksisterer knapt slike biler på fastlandet.

* Toyota dominerer, og har øygruppens eneste merkeforhandler med tilhørende godkjent verksted.

30 år gammel

Trebarnsmoren Hege Gundersen eier en av de aller eldste bilene på Svalbard, en 30 år gammel Volvo 245. Den ser sliten ut.

– Bilen går fint den. Om vinteren bruker jeg motorvarmer. Volvoen har ikke gått mer enn 138.000 kilometer på alle disse årene. Jeg bruker den hver dag, til barnehagen og til jobben.

– Trenger du egentlig bil?

– Med de korte avstandene trenger man jo egentlig ikke det om man gidder å gå. Men bil er nå kjekt å ha, særlig om vinteren.

Som så mange andre i Longyearbyen kjørte Gundersen på piggdekk sommeren gjennom. Sommeren er kort, så hun glemte å ta dem av.

– Fenomenet er kjent, kommenterer Eriksen. Vi har dekkhotell, og flere husker først at de har sommerhjul til bilen når de utpå høsten får regning på lagring av dem.

Promille

Så godt som alle kjører rundt med motorvarmerkontakten godt synlig. Bilen lider om vinteren på Svalbard. Selv om kuldegradene kan være flere på fastlandet, gjør kombinasjonen med vind det surt å oppholde seg utendørs.

– Da er det kjekt å sette seg inn i en varm bil, sier sysselmannsførstebetjent Per Andreassen. Han steller med trafikale saker på Svalbard, og forleden knep Sysselmannen to i promillekontroll, på snøskuter.

Veienes beskaffenhet gjør forelegg for høy fart til en sjeldenhet. Derimot drar sysselmannens folk stadig oftere fram promilleapparatet og ser røde resultater.

– Reglene er akkurat de samme som på fastlandet. Så langt i år har vi tatt 11 promillekjørere totalt, sier Andreassen. Men generelt er de trafikale problemene med bil på Svalbard små, og det har ikke vært en eneste bilulykke med personskade så langt i år.

Få tyverier

Trafikken i sentrum av Longyearbyen oppleves tett på dagtid. Her gjelder å se seg for. Småbulking er det nok av. Så bilforhandler Roger Eriksen har mer enn nok å gjøre på verkstedet.

– De er mange blekkskader her. Mye uforsiktig kjøring. Firehjulsdrift opphever ikke naturlovene, påpeker Eriksen.

Bilene på Svalbard ruller rundt på såkalte svalbardskilt, det vil si anleggsskilt som er svarte med gule tall. Det kjøres jo i prinsippet på anleggsveier.

Biltyverier hører til sjeldenhetene i Longyearbyen. Få låser kjøretøyet og langt fra alle drar ut bilnøkkelen. For hvor skal man stikke av med bilen? Om en bil blir borte i noen timer, så har sikkert naboen med lik bil tatt feil.