Hydrogenbilen savner fyllestasjoner

Til stor applaus klippet ordfører Fabian Stang forleden snoren til nok en hydrogenfyllestasjon. Denne, som er den femte i rekken, er plassert på Gaustad, tett inntil Ring 3 i Oslo.

To nye fyllestasjoner planlegges i Oslo-området, noe som gjør Oslo til en av verdens fremste hydrogenbyer. Det har bilindustrien fått med seg, og man ser på Oslo som en svært interessant testarena og et tidligmarked for teknologi mange tror blir svært vanlig om et tiår eller to.

Stort testprogram

Et av de største hydrogentestprogrammene i Europa er akkurat i ferd med å rulles ut i Oslo, ved at Mercedes har sendt ti hydrogendrevne B-klassebiler hit. Disse suppleres nå av to biler fra Hyundai. Fra 2013 er det bare tilgangen på pengesterke og miljøbevisste kunder som vil begrense antallet Hyundai-biler her i landet.

Hydrogenbiler er utslippsfrie elbiler som får strøm fra brenselceller matet med hydrogen. Teknologien koster fortsatt mange penger, så når bilene leases ut for rundt 11.000 kroner pluss mva. per måned, ligger det betydelige subsidier i bunnen, ikke minst i form av forskningsmidler, både norske og fra EU.

Trekker seg

Men gassen er i ferd med å fordampe fra den norske hydrogensatsingen. Bare dager etter åpningen på Gaustad, stengte Statoil fyllestasjonen i Stavanger. Store kostnader gjør at Statoil trekker seg fra driften av hydrogenstasjonene i Grenland, Drammen og på Økern i Oslo, og disse går nå en uviss skjebne i møte.

Teknisk Ukeblad skriver at hydrogenet som Statoil solgte for 75 kroner per kilo i Stavanger, kostet dem 800 kroner per kilo. Den nyåpnede stasjonen på Gaustad produserer hydrogenet på stedet med elektrisk kraft. Det går med cirka 55 kilowatt strøm for å framstille ett kilo hydrogen.

For å illustrere forbruk kjører Mercedes B-klasse cirka 100 kilometer på ett kilo hydrogen. Prisen på drivstoffet er satt ut fra hva det koster å drifte en vanlig bil og har lite med produksjonskostnadene å gjøre.

Nærmest ukjent

Vanlige bileiere hadde knapt hørt om hydrogendrevne biler for ti år siden. Riktignok snakket både General Motors/Opel, Mercedes-Benz, Toyota og Honda mer enn halvhøyt om at brenselcellebiler kunne bli vanlig, og kanskje allerede om få år. Like fullt befant bilene og deres avanserte og svært kostbare teknologi seg langt fra offentlige veier.

Men i lille og svært energirike Norge så man annerledes på saken. Med giganten Statoil som operatør og HyNor som pådriver åpnet den første fyllestasjonen i Stavanger sent på sommeren i 2006.

Da kronprins Haakon klippet snoren på Økern våren 2009, var den planlagte hydrogenveien mellom Oslo og Stavanger godt påbegynt.

Test for Mazda

Siden ingen bilprodusenter i verden kunne levere hydrogenbiler, skaffet HyNor seg 15 ombygde Toyota Prius med vanlig forbrenningsmotor fra California, USAs grønneste delstat.

Høsten 2007 sprakk nyheten om at Mazda ville levere ombygde biler med rotasjonsmotor til Norge som en del av sin hydrogenutvikling. Kunne HyNor skaffe brukere og støtteordninger, skulle Mazda levere bilene.

Etter en omfattende prosess med norske myndigheter om å få bilene avgiftsfritt inn mot å plombere det meste av bensintanken, skulle det vise seg at endret valutakurs nær tok livet av prosjektet. 30 planlagte biler ble til kun fire i Norge.

Elbillandet

Så ble det ganske stille rundt hydrogensatsingen, og fokuset dreide mot de rene elbilene som bilindustrien lot skinne gjennom at snart ville komme.

Og mens hydrogenentusiastene med HyNor og miljøstiftelsen Zero i spissen kjemper innbitt for å finne en løsning for de eksisterende tre Statoil-fyllestasjonene og en hydrogeninfrastruktur som ligger på sotteseng, er Norge – godt hjulpet av omfattende statlige insentiver – i 2011 blitt verdens fremste elbilland.

Styreleder Bjørn Simonsen i HyNor, som i hovedsak er finansiert via statlige Transnovas budsjetter, beklager at det går trådt med å bygge infrastruktur for hydrogendrevet veitransport. Simonsen savner en industriell aktør og samarbeidspartner. Om interessen er lunken i Oslo, så er den nærmest kald andre steder i landet.

– Lykkes vi ikke i Oslo, så lykkes vi heller ingen andre steder, sukker Simonsen.

Kommer fra 2015

Mens hydrogenutviklingen i Norge nærmest har stått på stedet hvil de siste to årene, har slett ikke bilindustrien ligget på latsiden.

Hyundai, Mercedes og Toyota medgir nå at brenselcelleteknologien nærmest er ferdig utviklet, og at kun masseproduksjon gjenstår. Det skjer fra 2015 med god tilgjengelighet på biler.

Men bilprodusentene er samtidig smertelig klar over at ingen kjøper de miljøvennlige brenselcellebilene dersom infrastrukturen uteblir. Spørsmålet er hvordan energirike Norge stiller seg. HyNors planer inneholder 200.000 hydrogenbiler og 30 fyllestasjoner bare i Oslo-området innen 2030.