TREHUS: Det er fortsatt poulært å leke med dukkehus – særlig blant jenter i femårsalderen. Her Johanna Holtvedt (5).
Dukkehusene er tilbake
Et selvmalt trehus pynter opp barnerommet til Johanna (5).
HERSKAPELIG: Treetasjers «Savannah» dukkehus i tre, fra Kidsa.no, koster 1.799 kroner.
TOROMS: Dukkehuset «Daisy Cottage», i tre, kommer fra Tumleplassen.no. Huset koster 995 kroner.
HØVISK: Ridderborg fra Sprell koster fra 799 kroner. Prisen stiger med antall spir.
ROSA: «Drømmehuset», fra Sprell, er møblert, og koster 1.299 kroner. Dukkehuset er laget av tre.
GUTTER: Brannstasjoner er populære «dukkehus» blant gutta. Dette huset er fra Sprell, og koster 799 kroner.
KLASSISK: «Lundby Småland», fra lekmer.no, får du for 499 kroner. Lamper, møbler, og dukker kjøpes separat.
DYRELIV: Bondegården fra Sprell er populær hos både jenter og gutter. Gården koster 799 kroner.
Sb.no på Facebook
– Dukkehus er så gøy å leke med. Også ser de veldig fine ut på barnerommet! sier Hege Arnesen, innkjøpsansvarlig hos leketøyskjeden Sprell.
Hus i arv
– Dessuten kan mange dukkehusvarianter klappes sammen. Da stues de enkelt bort når barna vokser fra dem, for siden å tas fram og arves. Og det er jo også veldig koselig, påpeker hun.
Dukkehus er veldig populære å leke med – igjen, skal vi tro leketøysleverandører som Ringo, Tumleplassen, Sunne Leker og Sprell. Og de fleste husene er beregnet på barn fra tre år og oppover.
– Aldersmessig ligger nok tyngdepunktet på unger i femårsalderen. Men jeg vet om flere som leker med dukkehus helt opp til tiårsalderen, jeg, sier Hege Arnesen.
Ulike hustyper
Dukkehusene eksisterte som eksklusive håndverk i tre blant rike overklassefamilier allerede på 16- og 1700-tallet.
Med den industrielle revolusjonen fikk også middelklassedukkene flytte inn i små trehus, mens enda flere miniatyrfamilier fikk egne hjem da plasthusene dukket opp etter andre verdenskrig. I dag er imidlertid trevariantene tilbake.
– Det mest populære dukkehuset vårt er i tre, og heter rett og slett «Mitt drømmehus», forteller Hege Arnesen hos Sprell.
– Og drømmehjemmet skal være lyserødt. Vi har prøvd med andre farger, men det nytter bare ikke – det er rosa som gjelder!
Jentedominans
Det er særlig småpikene som leker med dukkehus, skal vi tro Arnesen.
– Jeg har absolutt inntrykk av at det er jentene som dominerer på dukkehusarenaen. Gutter leker heller med brannstasjoner eller ridderborger. Ridderborger er jo et helt forhistorisk tema, men gutta gå aldri lei, humrer Arnesen, og tilføyer:
– Og det er jo et slags dukkehus det også?
Fargerike kjønnsroller
Om barna selv ønsker seg rosa dukkehus eller flerspirede ridderborger, er uvisst, men ungenes opphav er i alle fall klare i valgene.
– Det er foreldre og besteforeldre som kjønnsdeler, mener Hege Arnesen, og forklarer:
– De er nok litt usikre, og kjenner seg tryggest på at dukkehuset faller i smak om de kjøper tradisjonelt rosa til jentene og mer ridderlige varianter til smågutta.
Høyskolelektor i pedagogikk, Leif Askland ved Høgskolen i Oslo, mener sågar at foreldre bare blir verre og verre til å fargedele etter kjønn, og oppfordrer:
– Vær litt bevisst på denne kjønnsdelingen – kan det virkelig være nødvendig? Og husk at når barna er små, er det faktisk du som forelder som bestemmer!
Empatiske hjerneceller
Dukkeleker er gjerne familierelaterte. De kan være terapeutiske – en «lillebrordukke» kan få så hatten passer av en sjalu storesøster, eller babydukken bysses kjærlig i søvn. Den klassiske mor-far-barn-leken er kanskje best kjent – og helt universell.
– Det å leke med dukker, eller andre menneskelignende symboler, er en øvelse i empati og omsorg. Dette henger sammen med speilnevronene – hjernecellene som gjenkjenner kroppsspråk, følelser, stemninger og bevegelsesmønstre. Disse gjør oss nemlig i stand til å leve oss inn i, og spille ut, følelser, forklarer Leif Askland.
– Derfor ligger det naturlig for barn å vise omsorg, eller andre følelser, for dukker.
