En god, gammel hammock i beste velgående står lokalisert midt i den ene hageparsellen. Ruth Heer Kallåk og Øyvind Bjørn Olsen er daglig i Sandefjord kolonihage. Foto: Ellen Marie Andersen

Kjøp bilde

Se, min hage

Et lite hus og et godt stykke dyrkingsjord gjør Sandefjord kolonihage til hjem nummer to for mange.

Sb.no på Facebook

De ferskeste jordbærene blir plukket av Silje Hansen Røed (t.v) og Astrid Hansen. De har eid jord og hus i kolonihagen i 15 år. Foto: Ellen Marie Andersen

Kjøp bilde

"Her i Portveien 2 skal vi bygge og bo". Barne-tvprogrammets kjenningsmelodi fra 1980-tallet kommer i full fart tilbake da vi entrer Sandefjords eneste kolonihage.
Kolonihagelivet må sies å være noe for seg selv. En egen liten verden dukker opp like ved siden av Sandefjord videregående skole, og strekker seg helt ned til jernbanelinjen.
Små hus er malt i rødt, sennepsgult og andre harmoniske farger. De finnes i alle fasonger og huser redskap, blomsterfrø og noen inneholder til og med senger.

"Ta en potet, ta en potet"

Potetsangen fra tidligere nevnte tv-program surrer i bakhodet. Alt man kan tenke seg av blomster, frukt og grønt blir dyrket her. Det finnes per dags dato 36 utleide hageparseller på Sandefjord kommunes areal.
– Vi har en blanding av yngre og eldre som hage her, det er mest eldre, sier leder for kolonihagen Øyvind Bjørn Olsen og legger til at det er forholdsvis vanskelig å få en parsell.
Har man først fått en hageflekk med dyrkingsjord holder som regel på denne livet ut.
Ruth Heer Kallåk har dyrket alle slags frukter i kolonihagen aller lengst, med en fartstid på 39 år er det ingen som kjenner stedet som henne. I tillegg har hun i 20 av årene vært stedets kasserer. Daglig steller hun med poteter, jordbær, bringebær, purre, grønnkål, brokkoli, kruspersille, for å nevne noe.

Skremmer kråker

– Jeg er her hver dag, mest på ettermiddagene, sier Kallåk.
Hun har akkurat lært et nytt triks for å holde skjærer og andre uønskede skapninger unna. Midt i åkeren av poteter og jordbær henger det cd-plater på et stativ.
– De reflekterer lys og hjelper med å holde fuglene unna, enn så lenge. Når de har sett det lenge nok skjønner de at det ikke er farlig. Da må jeg finne på noe annet, forteller Kallåk.
Kolonihagen hadde sitt opprinnelsessted i Lindorfsgate, men i1952 flyttet den opp ved siden av SVGS der den er i dag. I 2002 kunne kolonistene feire 50 år.

To hager

Astrid Hansen og datteren Silje Hansen Røed er opptatt av å holde sin hageflekk i orden. De sitter på huk, bøyd over hver sin jordbærplante.

Jeg synes vi er her ganske mye, sier Silje og plukker de modne bærene og legger de i en kurv. Jordbærene er blant de første dette året.

Vi har egentlig hage hjemme også, men vi må ha to, smiler Astrid Hansen. Siden Silje ble født for 15 år siden har de eid den lille oransje redskapsboden med en hageflekk. Nå vokser det mais, løk, erter, bønner og mye mer i den lille hagen.

Spesielt da ungene var små synes de det var moro å være her. De pleide å overnatte noen ganger fordi de synes boden kunne brukes til hytte også, forteller hun.
Vi har ruslet mellom små hager og hus i Sandefjord kolonihage. Den grønne lungen midt blant togspor og trafikk gir en ro som en kan ta med seg videre inn i dagen.

 

(Arkivartikkel fra 01.07.2006)

 

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.