ØKOLOGISK: Inger E. Andresen vanner i hagen som viser vekstskifte i praksis. Vekstene skifter plass i hagen for år til år for å utnytte næringsstoffene og hindre sykdom. Feltet til høyre har i år de mest næringskrevende plantene.

Slik får du en giftfri hage

Vil du bidra for miljøet, kan du starte i din egen hage. Ved å holde hagen økologisk, sparer du ikke bare innkjøp av kunstgjødsel, du sparer også arbeid.

Sb.no på Facebook

KOLLEGER: Kål plantes sammen med fløyelsblomst, som skal hindre skadedyr i å komme.

BESKYTTELSE: Gressklipp rundt plantene hindrer ugress, holder på fuktigheten og gir næring.

KOMBINASJON: Urter plantet sammen med grønnsaker hindrer skadedyr. Og smaker godt.

PYNT: Blomster i bedet er ikke bare til pynt, men holder kålsommerfuglen unna.

Kjøp av klimakvoter, overgang til biodiesel og bruk av resirkulerbar emballasje. Forslagene er mange til hvordan du kan redusere utslipp og forurensning. Det enkleste kan kanskje være å starte på din egen gressplen.

Bruker du kunstgjødsel og sprøytemidler, kan du være med på å ødelegge balansen i naturen, mener ansvarlig for besøkshagen til Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag, Inger E. Andresen, mens hun viser rundt mellom squash og tomatplanter.
 

Fremstilling av kunstgjødsel krever mye energi og bruken fører lettere til forurensning enn naturgjødsel. Bruk av sprøytemidler dreper ikke bare skadedyr, men også nyttige arter som blomsterflue og marihøne.

Gjødsling

Ved å holde hagen økologisk, sparer du ikke bare innkjøp av kunstgjødsel, du sparer også arbeid.

Ta for eksempel plenen. Gressklipp brytes lett ned, og ved å la det avklipte ligge, bidrar det med gjødsling og beskytter mot uttørring. Kompostert kjøkken- og hageavfall er andre verdifulle gjødselkilder. For dem som bor ved sjøen, er tang og tare rike på næringsstoffer, opplyser Andresen. Gressklipp kan også brukes som et beskyttende jordekke rundt andre planter, og bidrar med gjødsel, stimulering av mikroorganismer, hindrer ugress og holder på fuktigheten.
 

Planter som er næringskrevende trenger ekstra gjødsling. I vår hage pleier vi å spa inn husdyrgjødsel tidlig på våren. Midt i vekstsesongen vanner vi med gjødselvann laget av brennesle, som gir mye næring. I tillegg har vi hønsegjødsel i pulverform, forteller Andresen.

For å bekjempe skadedyr uten bruk av sprøytemidler, finnes det flere triks man kan ta i bruk.

Et viktig forebyggende element er å så planter som har god innvirkning på hverandre sammen, slik vi har gjort her med tomat og fløyelsblomst, som skal hindre tomatflua i å komme, viser Andresen. Andre gode kombinasjoner er for eksempel gulrot og løk, hvor løkens lukt sies å forvirre gulrotflua, aromatiske urter og blomster sammen med kål kan forvirre kålsommerfuglen og malurt under bærbuskene kan forebygge soppangrep. Å legge over fiberduk er også effektiv beskyttelse mot skadedyr.

Vekstskifte

Å plante ulike planter sammen, har også andre fordeler enn skadedyrbekjempelse.
 

Her har vi plantet gulrot og purre sammen. Dermed får man utnyttet næringsstoffene i hele jorda - gulrøttene har jo røtter langt ned, mens purre bare har røtter helt i overflaten, forklarer Andresen. Vekstskifte er et viktig prinsipp i økologisk hagebruk. Vekstene skifter plass i hagen år for år etter et bestemt system. Dermed kan man utnytte næringsstoffene bedre, og hindre sykdommer og skadedyr.
 

Vi har delt hagen vår inn i fire. På det første feltet får jorda hvile, med belgfrukter og ulike kløvertyper og miniblomster som binder nitrogen til jorda. På det andre har vi poteter og bondebønner. Bønnene binder nitrogen til jorda som poteten drar nytte av. På det tredje har vi grønnsaker som reddik, løk og purre. På det fjerde har vi blomster og grønnsaker som har god innvirkning på hverandre. Andresen minner også om at jorda om våren ikke bør vendes med spade, slik at det øverste jordlaget som trenger mye oksygen, havner nederst. I stedet bør man bare løsne på jorden med greip.

(Arkivartikkel fra 12.07.2007)

 

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.