Illustrasjonsbilde: Med stødig hånd lager Kristina G. Långstrøm et lite kunstverk på kundens negler. Foto: Kurt André Høyessen
Kjøp bildeJulegavetips til jåledamer i alle aldre
Får du manikyr i gave, får du fin-dame-følelsen med på kjøpet.
VARM VOKS: Fuktighet er godt for tørre vinterhender.
Kjøp bildeSb.no på Facebook
Begge hendene mine er pakket inn i parafinvoks, gladpack og frottè. Det kjennes varmt ut, og næringsgivende. Jeg er omgitt av behagelig musikk og gode lukter. Ute er det iskald vinter, her inne er det varmt, godt og rolig. Jeg trekker pusten. Det unnslipper et lite sukk. Hadde det ikke vært for at jeg klør i øyekroken, og begge hendene mine er pakket inn, hadde jeg hatt det helt vidunderlig akkurat nå.
- Det skal gjøre godt å være her, både utvendig og innvendig. Jeg merker at folk stresser ned når de har vært her en stund, sier hudpleier Isabell Hermansen.
Gavekort
Det er hun som bokstavelig talt tar hånd om meg, her jeg sitter og får manikyr hos Kilen velvære. Klinikken er plassert midt i et boligfelt i Trudvanglia. Kun et stort ovalt skilt røper at dette er mer enn en rekkehusleilighet. Her kan man få både lymfedrennasje og brasiliansk voksing. Hudrens og massasje. Og manikyr, selvsagt. Det er det jeg er her for å teste, som et forslag til julegave.
- Er det mange som gir manikyr som gave?
- Nei, når vi selger gavekort går det mest i hudrens og massasje, sier hun.
Så legger hun til:
- Men det kan hende det blir vanlig etter hvert. I Frankrike går damene til manikyr regelmessig.
Hun vikler gladpacken av hendene mine og fjerne voksen, som har størknet og minner om stearin. Jeg kikker ned på hendene mine.
- Jeg har alltid mishandlet fingene mine, sier jeg og tenker på år med neglebiting.
- Det kan jeg se, sier hudpleieren.
Men nå satser jeg altså friskt på at peeling, fuktighet, filing og fransk manikyr skal gjøre underverker. Hermansen går i gang med klar neglelakk. På tuppen av hver negl legger hun en hvit kant.
Fin dame
Etter et par strøk til med klar lakk er jeg klar for å gå ut i vinterkulda igjen. Skjønt klar: Lakken skal herdes i tre kvarter. Det betyr at jeg må ha hjelp til å få på jakke og støveletter.
Og når jeg i et ubetenksomt øyeblik stapper hånda ned i lommeboken, tar jeg knekken på den franske finishen på minst to fingre. Isabell må fram igjen med den hvite lakkflaska, for å rette opp skadene.
Med sprikende fingre forlater jeg klinikken. Litt mer fin jåledame enn da jeg kom.










