Bompenger til Kodal? Glem det!

Av

Et krav for å oppnå god og trygg samferdsel er et veinett av god standard. God standard for enkelt vedlikehold, og ikke minst for brukere. Sandefjord har etter 1. januar vokst både arealmessig og befolkningsmessig.

DEL

Få SB+ i 5 uker for bare 5 kroner!

MeningerMange av kommunens innbyggere har nå en trafikkåre mot kommunens sentrum som ikke har fulgt tidens utvikling på standard. Fylkesvei 305, eller «Kodalveien» som den kalles på folkemunne har stått stille i utvikling i årtier. Vi som vokste opp i Sandefjord på 50- og 60- tallet, husker bussturene til Geirastadir turisthytte og skiturer om vinteren på samme veistrekning med samme veibredde som i dag.

I 2011 hadde lokalpolitikere i Andebu og Sandefjord gjort sine vedtak og innarbeidet ny trase fra Fokserød til Haugtuft/Skjeggerød i sine kommunedelplaner. Med signaler fra Veidekke om et spleiselag for et framtidig uttak av pukk i området gjorde sitt til at optimismen blant enkelte i begge kommuner var stor. Selv om fylkeskommunen stod som «eier» av veien var håpet stort om at strekningen ville komme opp på prioritert liste. Så har dessverre ikke skjedd. Prioriteringene fra fylkeskommunen, med sine begrensede midler til veiutbygging og vedlikehold, har gått til andre prosjekter.

Stokke, Andebu og Sandefjord var tre kommuner i Norge som raskt responderte på regjerings krav til ny kommunestruktur i landet. Kommunen har fått omstillingsmidler og midler til infrastruktur fra staten, men dette har vært for småpenger å regne i forhold til å forskuttere ny vei til Kodal. 300 millioner i 2010 er nok dessverre i langt under det prosjektet vil koste i dag. Trafikktellinger i 2009 viser at i overkant av 2600 kjøretøyer passerte lastelandet ved Goksjø den gang. I dag viser transportbehovet til Hasås i Kodal at 42 vogntog/lastebiler benytter veien daglig. Hva dette betyr for trafikksikkerhet sier seg selv på en vei hvor veibredden er ned mot 5 meter på enkelte strekninger.

Så i dag, kommer nyheten om at Sandefjords ordfører kan tenke seg en bomfinansiering for å få fortgang på prosjektet. Samtidig etterspør han om det er vilje til dette.

Fra Fremskrittspartiets side er det motvilje, noe som sikkert ikke overrasker. Vi har erfart gjennom påtrykk fra beboere på Raveien fra Haukerød til Tassebekk hvilken belastning det er med trafikkmengde og støy, spesielt i rushtiden, både av personbiler og tyngre kjøretøy, på denne strekningen. Grunnen er åpenbar, ulempene eskalerte da antennepunktene for bomfinansiering på nye E18 ble tatt i bruk. Selv om regjeringen reduserte takstene til et minimum for passeringer, har ikke effekten av denne redusert trafikken på Raveien.

Frykten for samme scenario på nåværende Kodalvei er fra vår side reell, det å sette opp en bomstasjon på strekningen vil oppleves som et skille for dem som bor lenger nord og ønsker Sandefjord som sitt sentrum. Da spørs det om ikke fylkesvei 312 mot Tønsberg blir mer attraktiv for å besøke «byen»

Det som det må arbeides for, er å få til et spleiselag mellom private (Veidekke), fylkeskommune og stat for å få finansiering på plass. Staten har her en mulighet til å gi innbyggere og næringsliv i regionen en hjelpende hånd til nærings- og boligutvikling som vil unngå bruk av dyrket mark. Hvis Høyre bruker sin påvirkningskraft, skal undertegnede love at Fremskrittspartiet vil bruke sin overfor sittende regjering. Vi ser mer enn gjerne at de samarbeidene partier gjør det samme.

Artikkeltags