Nissefamilien står ovenfor et stort problem. Nissens gavesekk er borte. Og selv om nissefar er ganske distré, er det er ikke han som kan klandres denne gangen. Noen har stjålet den! Nå må de tenke seg godt om. Fra venstre: Hanna Sofie Prydz, Marthe Larsen Lea, Trond Kristian Berge, Jim Roger Knutsen, Else Brit Bugge og Merethe Blandhol.foto: Per Langevei
Kjøp bildeBakgårdsnissenes julestri
Nissefamilien i Bakgården er nesten som familier flest. Men juleforberedelsene deres byr på et uvanlig problem.
Publikum må delta i lete- aksjon under juleforestillingen som spilles i Bakgården. De fleste er parat med en hjelpende hånd, selv om enkelte er noe kritiske. Er vi virkelig så snille som musa sier vi er? Hva med tanta mi som setter ut musefeller? Engasjementet er det i allefall ingenting å si på.foto: Per Langevei
Kjøp bildeSb.no på Facebook
Nissene pynter treet, de pakker inn gaver og gjør seg klare til jul. Mor annonserer at det er tid for lørdagsgodteriet, som for nissene i bakgården betyr epler.
Hei, du kan ikke gi henne spesialbehandling, da mamma.
Oj! Ikke vær så grådig!
Har du vært i nærheten av en familie noen gang, vil du nok dra kjensel på mye i Lommeteatrets «Bakgårdsnissene 2007». Godene skal fordeles helt likt, med pinlig nøyaktighet. Småerting og småknuffing. En lillesøster skrur på sjarmen for å få det som hun vil.
Jeg er jo baaaare snill, jeg.
Jakten på sekken
Det er tredje året på rad for juleforestilling i Bakgården. I år er det nissens gavesekk som har blitt borte. Alle må være med å lete. Nisser og mennesker, skuespillere og publikum. Og mysteriet med den forsvunnede sekken engasjerer. Nissefamilien oppsøker to musesøsken for å legge fram problemet sitt, og publikum bekrefter høylytt at «M-m. Det har vært noen tyver hos dem.»
Rett skal være rett
Den ene musa er litt sjenert og søsteren hans må overtale ham om at menneskene i publikum er snille. De får beskjed om å rope «vi er snille». En gutt på ca. fire år stiller seg noe kritisk.
Jeg må fortelle deg noe tanta mi pleier å gjøre! Hun setter ut musefeller. Så mennesker kan være farlige for mus!
Det blir gjort klart at verken han eller lillebroren har med noen musefelle, og musa kommer til syne. Musene sender oss videre til Tusenårs-gamla for å få hjelp. Hun viser ingen særlig forståelse for nissenes problem. Her må det en god del smiger til.
Teater og innlevelse
Regissør Wenche Girlando har laget en forestilling for alle som er glad i jul, og for alle som synes det er moro med teater, selv om dette først og fremst er for barna.
Dette er ikke sånt teater, svarer hun når Sandefjords Blad vil ha kartlagt målgruppe og hvem som er skuespillere.
Det er nissene i bakgården som spiller teater.
Vi skjønner at det å prøve å sette et skille mellom fiksjon og virkelighet, er litt malplassert i Bakgården. I løpet av de første fem minuttene våre der, presenterte hele tre menn seg som «nissen».
Vi prøver å kalle dem vanlige navn som Steinar og Trond, og det fungerer det også.
Hva som er teater, og hva som er julestemning, det er ikke så viktig. Jula har uansett inntatt Bakgården. Med hverdagssjarm, figurteater, musikk og en drøss med innlevelse. På alle kanter.
Så får vi håpe nissen får igjen sekken sin før jul. Det er mulig å bli med å lete til og med den 16. desember.
(Arkivartikkel fra 03.12.2007)















