Bare smil på Veierland

Regnværsskyene hadde kapitulert og gresshoppene sang da Veierlandfestivalens gikk av stabelen for femte gang lørdag.
Arrangørene kunne vel ikke bedt om bedre forhold.
– Jeg syntes det gikk veldig bra. Oppmøtet var bedre enn ventet, folk kom tidlig og var hele kvelden og artistvalgene fungerte, oppsummerer sandefjordingen Philip Andersen dagen derpå.
Han sitter med et inntrykk av at publikum nøt festivalen.
Det kunne da også fire sandefjordinger bekrefte lørdag.

– Idyll

– Å komme hit er rene idyllen. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til her ute, sier Petter Olsen, som er på festivalen for andre gang.
Sammen med blant andre Hroar Jacobsen, Kirsti Magnussen og Lene Lillevik, hadde de seilt ut til den lille øya i Tønsbergsfjorden med egen båt.
– Det er veldig lite pes å være her. Man trenger bare å ta med seg mat og tilbehør, sier Hroar Jacobsen.
Gjengen har vært på flere festivaler i sommer.
– Vi har vært på fire stykk og på tre av dem har Norske Byggeklosser spilt, skyter Kirsti Magnussen inn.
De fire vil imidlertid ikke gå så langt som å kalle seg groupies, men de så iallfall fram til det lokale bandets opptreden.

Savner tristessen

Fra ettermiddag til natt, mens måneformørkelsen steg og sank, fylte seks artister og band den lille scenen foran velhuset med musikk og små anekdoter.
Etter Custum Cab framførte Arnt Martin Brynildsen flere låter som hadde en tilknytning til Veierland og personer som har bodd på øya.
Lars Martin Myhre var i godt slag og småpratet med publikum mellom framføringer av sine "Kårner Kafé"-låter. Før Odd Børretzen også kom på scenen fortalte Myhre om den kommende ukens musikalske prosjekt på øya, som skal få tittelen "Sju sørgelige sanger og tre triste".
– Det eneste vi er redd for er at det ikke blir trist nok. Men det skjer vel sikkert no' dritt i løpet av uka, lo Myhre fra scenen.
Unni Wilhelmsen, Philips pirater og Norske Byggeklosser avsluttet programmet.

– Oppunder 600

Festivalen skal ha hatt rundt 500 betalende gjester, pluss barna som slapp gratis inn.
– Det var nok en toppnotering. Til sammen må det vel ha vært oppunder seks hundre mennesker der, anslår Philip Andersen.
Ved siden av festivalkomiteen på syv personer stilte rundt 20 frivillige opp.
Som utendørsfestivaler flest var det ikke tvil om hvor spenningen lå fram mot festivalstart.
– Vi var høyst nervøse tidligere i uka når det bøtta ned. Det var ikke noe særlig god værmelding før på fredag. Vi hadde flaks, men har da også vært mindre heldige tidligere år, konstaterer han.
Jeg er veldig imponert over hva de har fått til her ute
Petter Olsen