Boblende revyglede

Kreativiteten syder i aulaen på Ranvik ungdomsskole for tida, der skolens ferske teatergruppe setter opp stykket "Carl Lie og Hjørnesteinsbedriften".
– Revyen har vel temaer som er veldig ungdomsrelaterte. Det er sånn som voksne driver å kjefter og advarer om hele tida – dette med å ta valg, å ruse seg, og så videre, utdyper ungdomsarbeider Jarle Hem, én av de tre voksne bak spakene.

Tunge valg

Carl Lie – en parodi på Roald Dahls figur Charlie – er ferdig med 10. klasse og skal trå ut i det virkelige livet, men innstillingen "Yes! Dette skal bli moro!" blir umiddelbart knust.
– Jeg har vært litt forvirra over hva jeg skal velge selv, sier hovedrolleinnehaver Lauritz Røhn Amundsen (14), som tror erfaringen gjør god nytte.
– Hele greia er skrevet til ungdommen på deres premisser. Jeg har prøvd å skru min egen tid tilbake for å tenke på hvordan ungdomstida var for meg, sier manusforfatter og regissør Heljar Berge.
Men som vi alle vet, er det for denne folkekjære, rødskjeggede mannen en ren umulighet å behandle ethvert tema – uansett alvorlighetsgrad – uten en humor som bobler over.

Ferske på scenen

Jarle er overbevist om at teatergruppa BRUS-teateret (Bare Ranvik Ungdomsskole) er et supertiltak for skole- og nærmiljøet.
– Vi starter jo helt fra scratch, og bygger en økonomi og et foreldrestyre. Det som er morsomst, er at vi nå er i gang, sier han entusiastisk.
For mange av elevene er dette det første møtet med teaterscenen.
– Mange tenker "å ja, så teksten kommer ikke av seg selv!". Det som er fint med teater er at det er veldig gjennomskuelig om du ikke forbereder deg, så alle må stå på, forklarer Jarle.
Førstegangsskuespiller Magnus Joelson spiller hele fem roller, men han har ikke hatt noen "oppstartsvansker":
– Det har ikke vært så veldig mange utfordringer egentlig, man må bare lære replikkene. Det er som å pugge til prøver, sier fjortenåringen.

Skolefri

Det blir fremvisning for skolen i dag, mens BRUS-teateret har åpne forestillinger både i kveld, i morgen og onsdag. I hele denne perioden erstatter teaterarbeidet den vanlige undervisningen for aktørene.
– Jeg mister to tentamener. Det var veldig, veldig synd; jeg er så lei meg, sier Lauritz monotont i et svært fattig overbevisningsforsøk.

– Man må bare lære replikkene. Det er som å pugge til prøver,
Magnus Joelson, fersk skuespiller