Borrer hull i vikingtroen

Enkelte har tidligere ment at Borre-området kun var "de dødes gravsted" på grunn av alle gravhaugene.
Imidlertid tyder størrelsen på kongsgårdene at det også her fantes et mektig og rikt aristokrati i området på 600-800-tallet, det som da også var Kaupangs storhetstid.

Et delt Vestfold

Daglig leder av Midgard historisk senter, Terje Gansum, er i ekstase over funnet.
– Borre har ligget i skyggen av Kaupang og andre steder med rike funn. Men nå er området tilbake i toppsjiktet, jubler han.
– Dette tyder på at vi må ta teoriene om et mer komplekst maktforhold i Vestfold, mellom Kaupang og Borre, mer på alvor, sier Gansum.
Arkeologiske funn og tekstlige kilder tyder også på at de to høvdingsetene var ulikt allierte.
– Funnene her på Borre peker østover, mens Kaupang synes å ha vært vendt mer øst og sør, forklarer han.

Gigantisk ølhall

Kongsgårdene ble påvist ved hjelp av avanserte geofysiske målinger. Måleinstrumentet ligner en liten motorisert gressklipper.
Og det er ikke noen småbygg det er snakk om. Det ene anslås å ha vært rundt 33 ganger 42 meter i flatemål – med en takhøyde på kanskje 12 meter.
– Den andre bygningen har vi kun fått avtegnet en flik av, men ett sted har den en avstand på 10 meter mellom stolpene. Det var et vanvittig stort rom, hvor man antagelig arrangerte svære drikkegilder, forklarer Gansum og legger til:
– Dette er ikke et sted du stekte brød, for å si det sånn.

Pilotprosjekt med gevinst

Det var i sommer at Vestfold tok på seg å huse det som i Norge er et pilotprosjekt for bruk av geofysisk radar.
Fylkesarkeolog i Vestfold, Anitra Fossum, har ledet arbeidet med de geofysiske målingene, i samarbeid med arkeolog Lena Fahre.
– Folk tenker at arkeologer graver seg nedover i bakken med kost, men nå kan man bare kjøre over med en vogn, ler fylkes- arkeologen.

Setter Vestfold på kartet

– Dette setter Vestfold ettertrykkelig på kartet over kongsgårder fra vikingtida. Man kan si "ja-ja, det er jo bare to bygg", men dette har store ringvirkninger for forståelsen av datidens maktbalanse også utover Norges grenser. Dette stedet kan være sammenlignbart med store, tunge maktsentre, som for eksempel Gamla Uppsala i Sverige, sier hun.
Hun har fått mersmak:
– Vi ønsker absolutt å gjøre flere undersøkelser. Vi vet det er mer her.

Setter Vestfold på kartet

– Dette setter Vestfold ettertrykkelig på kartet over kongsgårder fra vikingtida. Man kan si "ja-ja, det er jo bare to bygg", men dette har store ringvirkninger for forståelsen av datidens maktbalanse også utover Norges grenser. Dette stedet kan være sammenlignbart med store, tunge maktsentre, som for eksempel Gamla Uppsala i Sverige, sier hun.
Hun har fått mersmak:
– Vi ønsker absolutt å gjøre flere undersøkelser. Vi vet det er mer her.

Store planer

Også senterleder Terje Gansum ser framover.
– Nå har vi endelig et hode og en hale å gripe fatt i. Men det er masse spor vi ennå ikke har styr på. Hallene er jo bare en del av kongsgården, sier han.
Nå skal han dra på pengejakt.
– Vi har tidligere fått bevilgninger til et nytt museumsbygg. men nå ønsker vi å bygge en reproduksjon av funnet. Håpet er at man kan vandre inn i en av hallene i 2009, sier han.



Nå har vi endelig et hode og en hale å gripe fatt i.
Senterleder Terje Gansum