Ellevill bakgårdshumor

Å få blaserte sandefjordinger til å droppe dempet applaus, sparke av seg skoene og danse på bordene mens de brøler "levva livet" av full hals? En utfordring. Ja, kanskje noe nær en umulighet, vil mange hevde.
Revygjengen bak "Hvalsommer 2" har funnet oppskriften: En morsom revy med høyt tempo og mange lokale vrier, syngende servitører, og uformell stemning og mye godt i glassene for publikum rundt langbordene.
"Hvalsommer 2" er mye mer enn en revy. Men revyen er mer enn god nok i seg selv til å gjøre opplevelsen verd billettpengene.
Firkløveret Børnick, Berge, Angeltveit og Iversen har hevet nivået på både tekster og gjennomføring mange hakk siden starten i fjor. De veksler mellom det lokale og det nasjonale i tematikken, og hopper elegant fra tradisjonelle revyviser til elleville parodier.

Nok hval

Riktignok er ikke alle numrene like spennende eller nyskapende. Angeltveits opptreden som hvalforskeren som ikke kan uttale ordet "hval", blir i platteste laget. Å la rike sommergjester på York få gjennomgå, er heller ikke særlig oppsiktsvekkende i Sandefjord.
Likevel, teamet gjennomfører med stil og musikalitet. Og her finnes mange gullkorn. Cornelia Børnicks revyvise om vold i hjemmet er strålende fremført, selv om teksten er rappet fra Linn Skåber. I Mira Craig-varianten av "Jeg vil ha en liten hund" er Dorina Iversen så festlig at det er til å dette av stolen av, og Heljar Berge som innpåsliten, gjerrig gjest er riktig fornøyelig. Dessuten kan duoen Krohn og Lohnes nye kabaret om hvalfangerenkene få uventet konkurranse fra Bakgården. Se opp for Øyvind Angeltveit som støvsugerselgeren fra Hedmarken, mimikken er hysterisk morsom.

Dans oppå bordet

Men det er totalpakken som får "Hvalsommer 2" til å skille seg fra alle de andre sommershowene som inntar Vestfold på denne tida. Etter revyen er det allsang, vill jubel og dansing på bordene. Fyrverkeriet Dorina Iversen makter faktisk å få folk til å gaule i vei på "Den du veit" og "En solskinnsdag". De fire syngende servitørene Sivert Hauge, Lars Kristian Flemmen, Silje Mikkelsen og Gry Anette Kleiv markerer seg strålende, mens revybandet holder koken både gjennom revyen og i sekvensene senere på kvelden.
Alt i alt en opplevelse vel verd å få med seg, særlig når premierenervene har lagt seg og aktørene får orden på balansen i lyden når mange synger samtidig.
Så er det bare å håpe at tradisjonen fortsetter. For, som Heljar Berge kan bekrefte – i Sandefjord blir noe tradisjon hvis det har skjedd én gang. Med to sesonger på baken burde bakgårdsrevyen være på god vei til å bli en institusjon. Heldigvis.
Ingeborg Volan

Med to sesonger på baken burde bakgårdsrevyen være på god vei til å bli en institusjon.