En dame om dagen

Vigdis Løbach er for mange kjent som læreren fra ungdomsskolen, kreativ såpeprodusent og skribent i helgemagasinet til Sandefjords Blad.
Fra torsdag stiller den effektive kreatøren ut damene hun vanligvis presenterer på bloggen sin.

Frivillig produksjonspress

– Etter å ha gått tre år på kunstfagskole ville jeg prøve å arbeide med kunst det første året. Jeg begynte å lage damene for å få produksjons-press på meg selv, sier Løbach.
På bloggen sin røper hun at planen er å tegne 365 damer. Damene er «støpt» i samme form, og utgjør en collage etter hvert som hun monterer dem sammen med forskjellige utklipp fra blader og magasiner.
Vanligvis lager hun hundre av noe, men det syntes hun hørtes litt for lite ut i damesammenhengen.
Når vi ser oss rundt i arbeidsstua hennes, forstår vi at damene slettes ikke er det eneste hun produserer, og aner at ringvirkningene av dameproduksjonen synes på diverse lerreter plassert rundt omkring.

Evig formidler

– Jeg har alltid formidlet noe. Nå tegner jeg, tidligere underviste jeg, sier hun, og bekrefter sitt behov for å formidle uansett hvilken måte hun gjør det på.
I 2008 var hun avgangselev ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, etter tre års studier.

Tekst følger damene

En tidligere medelev, Elisabeth Skovli-Næss, vil stille ut objekter sammen med bildene hennes.
Hun kan også fortelle at alle damene følges av en tekst av tanker hun får rundt damene, men presiserer at de ikke er selvbiografiske.
Akkurat nå produseres damer med 80-tallseffekter, siden en bunke ukeblader gir gode utklippsmuligheter. Tidligere har damene fått selskap av både villmarkens dyr og erotiske utklipp. Jeg begynte å lage damene for å få produksjonspress på meg selv.
Vigdis Løbach