En «kontorrottes» debut

Det er vikarierende motiver som preger sandefjordingen Atle Sperre Hermansens litterære debut.
– Utgangspunktet er et elsk-/hatforhold til vikar- og kontorlivet. Kontoret er et sted eller en tilstand som vokser sterkt i vårt samfunn. Stadig flere nordmenn fyller på med kontorarbeid eller er midlertidige ansatte i stilling etter stilling.

Møter «kontorguden»

I hans roman «Vikariatet», som slippes i midten av oktober, skildres de absurde opplevelsene til en av vikarbransjens mange undersåtter.
Hovedpersonen er høyt utdannet, men er ikke i stand til å få seg en relevant jobb. Til slutt kommer han i kontakt med en manifestasjon. Han kommer i snakk med selve Kontoret.
– Det dukker opp beskjeder overalt; på PC-skjermen, i e-postene, på kopimaskinen. Samtalen skaper etter hvert en dreining i historien, skisserer forfatteren

Vikarstudier

Begrunnelsen for valget av tema er delvis egen erfaring. Sperre Hermansen arbeidet som vikar i diverse kontorstillinger før studiene. Etter å ha fullført en mastergrad i antikk filosofi strømmet det ikke akkurat på med relevante jobbtilbud og han havnet på den samme karusellen igjen.
– Kulturfagene framstår mer tiltrekkende og selvrealiserende enn realfag. Universitetet tilbyr dem nærmest som en tjeneste du kan kjøpe; en mulighet til frihet og kontroll over ditt eget liv. Så ender det bare med at du må slave for det samme trøtte kontoret du ville ha gjort likevel, ler han.
Nå har Sperre Hermansen begynt på en doktorgrad og kan ha en viss avstand til denne delen av arbeidslivet.

Nye prosjekter på blokka

Man vil også kunne risikere å lese mer fra 33-åringens hånd.
– Jeg har en del prosjekter liggende. Dersom ingen av dem vokser kommer det kanskje en samling med kortprosa, antyder han.
Kontoret er et sted eller en tilstand som vokser sterkt i vårt samfunn
Atle s. hermansen