Funky race i Bakgården

Etter nesten 20 år bytter Fattigmannsbandet ut det meste av repertoaret.
 

Det diskuteres over bordet i Bakgården, der det syv mann store bandet 21. august skal ha konsert for sin store og trofaste tilhengerskare.
 

Og det er nettopp her, hos tilhengerne, at dilemmaet ligger: Tør bandet å fornye seg? Vil publikum ha noe nytt nå, eller vil de savne det gamle?
 

Svenn Inge Nilsen lander på et kompromiss:
– Vi kommer til å spille mye nytt, men drar selvfølgelig noen av de gode, gamle låtene også.
 

Wallmans
 

Noe er helt klart nytt: Marit Strømøy er med som vokalist.
Strømøy er kjent som både båtkjører i raskeste klasse, og som frilanssanger- og artist.

Mange har sett henne som syngende servitør i Wallmans Salonger, hvor hun har gjort over 1000 show i Oslo og København.
 

– Etter alle de årene vi har spilt, skal vi nå spille sammen med en verdensmester i båtrace, sier Cato Andersen fornøyd.
 

Kina-Hansens protest
 

Bandet har også med seg Nils Mathisen (vokal, synthesizer og rhodes, for kjennere) i Bakgården.
 

Vi kan kalle det et comeback, siden Mathisen faktisk startet selve kimen til funkbandet på begynnelsen av 90-tallet, et teaterband i revymiljøet i Kodal.
 

Revymusikerne kalte seg etter hvert Fattigmannsbandet, et navn ikke alle vet å sette pris på.
 

Bjørn Hansen, kjent som Kina-Hansen med en entreprenørs hårete visjoner, ble for eksempel sett på siste konsert, men vil helst ikke vedkjenne seg besøket.
 

«Skift navn, så kommer jeg!», snøftes det fra den kanten.
 

Som Olsenbanden
 

Kina-Hansen kan uansett glede seg over feite låter 21. august. For med Mathisen og Strømøy i front, blir det alt fra Chicago til Beyonce og raspete Tina Turner.
 

Sist sommer var det stappfullt i Bakgården.
 

– Vi er som Olsenbanden, sier Svenn Inge Nilsen, med adresse til Bjørn Hansen.
 

– Alle kommer og ser på, men ingen vil vedkjenne seg det.