I tre uker har arkeologene Monika Serafinska og Jakob Johansson gravd etter fornminner langs Kjellbergveien vest for Virik skole. Alt de har funnet, er såkalte fotgrøfter, som pleier å omkranse gravhauger. Selve haugene er borte på grunn av moderne aktivitet.Foto: ALf Tore Bergsli
Kjøp bildeGravhauger rasert
Gamle synder kom til syne da arkeologer begynte å spa i jorda. "Raseringen" ble utført av kommunen - med godkjennelse av fylkeskommunen.
Virik er et rikt område arkeologisk sett, med flere gravhauger, så vel som spor etter bebyggelse. Enkelte funn viser helt tilbake til steinalderen. Denne plakaten henger på Virik skole.Foto: alf Tore Bergsli
Kjøp bilde
Ole Jakob Hansen mener fylkeskommunen må ta skylden.
Kjøp bilde
Fylkeskommunen har blitt mye flinkere, mener Terje Gansum.
Kjøp bildeSb.no på Facebook
I et par uker har arkeologene gravd i jorda langs Kjellbergveien vest for Virik skole. Området er rikt på blant annet gravhauger fra jernalderen, men i det undersøkte området langs veien er disse blitt kastet ut i evig glemsel.
Haugene har nemlig blitt rasert av blant annet opprettelsen av en vannledning i 1994.
- Alt som har ligget her, er borte. Vi har bare funnet spor som bekrefter at det skulle ha vært gravhauger her, sier arkeolog Jakob Johansson fra Kulturhistorisk museum.
Ødelagt
Årsaken til utgravningene er at det skal komme en sykkelvei på feltet. Opprinnelig var det en tallrik og håpefull gjeng arkeologer som dro til Sandefjord, men den tredje og siste uka var det kun Johansson og kollegaen Monika Serafinska som var igjen med et døende håp.
Det rundt 10 meter brede beltet er blitt altfor forstyrret av moderne aktivitet, slik at jorden var veltet om - bortsett fra langs en syltynn stripe.
- Vi var veldig entusiastiske da vi kom hit, men vi så fort at området er ødelagt. Det er ikke mye å gjøre noe med, sier Serafinska.
Gamle synder
Sørsiden av feltet ble ødelagt da Sandefjord kommune la en vannledning her i 1994. Prosjektleder for Sykkelbyen Sandefjord, Ole Jakob Hansen, mener kommunen står uten skyld i det som skjedde.
- Kommunen fikk tillatelse av kulturminneenheten til å grave der i 1994. De krevde ingen undersøkelser, så da forholder vi oss til det. Vi har ingen slik fagkunnskap. Hvis det er noens skyld, må derfor fylkeskommunen skylde på seg selv, sier han.
Leder for Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, Terje Gansum, peker på at det på nittitallet var usle forhold for kulturminnevern i fylkeskommunen. Fylkeskommunene overtok ansvaret for dette i 1990, men de første årene skal det i Vestfold kun ha vært én ansatt som jobbet med dette - mot dagens 15.
- Dette skyldes datidens manglende rutiner. Vi må lære av slike hendelser og bli bedre. Og det håper jeg vi er i dag, sier han.
Tilgir fortiden
Gansum opplever ofte at de finner ut at fornminner er blitt ødelagt av tidligere byggeaktivitet, for eksempel under boligbygging på sekstitallet. Likevel: Gamle synder tilgis som regel.
- Men hadde noe slikt skjedd i fjor, hadde det vært en annen sak.
Målet er å slippe å "slå om seg med paragrafer".
- Størst betydning nå er at vi klarer å formidle bedre hva som faktisk finnes av historie i kommunene; å fortelle de gode historiene til folk.
Gammelt jordbruksland
Tidligere grunneier Thore Virik kjenner ikke til at det i løpet av hans 40 år som gårdbruker nord for utgravningsfeltet har foregått noen drastiske omveltninger.
- Nei, jeg har ikke flyttet på noe jord. Men området har vært brukt til dyrket mark i uminnelige tider. Det har da også vært mange utgravninger i området opp gjennom årene, sier han.
(Arkivartikkel fra 25.07.2009)














