Kan få pris i Zanzibar

Sandefjordsjenta Kari Anne Moe lagde filmen om tamburinmannen. Nå er den pris- nominert i Zanzibar International Film Festival.


Den er den eneste prisnominerte filmen som ikke er fra Afrika.
– Jeg setter veldig stor pris på å bli nominert. Veldig mange bra filmer og folk er nominert. Jeg ser på det som en seier i seg selv, sier Kari Anne Moe.
Hun er forhindret fra å delta på prisutdelingen personlig, men er sikker på at gutta hun har laget film om, Frank Znort Quartet blir utmerkede ambassadører.
– De skal spille på festivalen, og på den norske ambassaden. Det tror jeg blir spesielt for både gutta i bandet og for ambassadepublikummet. Dessuten har de lovet meg full rapport!

Fra dans til festivalglans

En av Kari Annes venninner er filmklipper og bor i Tanzania. Hun la merke til at årets temaer på Zanzibar International Film Festival er "Cultural Crossroads" Hun ringte Kari Anne, som sendte ned filmen uten å fortelle bandet om det. For et par måneder siden kunne hun overbringe den hyggelige beskjeden til en overrasket tamburinmann og hans bandkollegaer. Men plutselig fikk hun ikke kontakt med festivalsentralen.
– Jeg ringte til slutt til ambassaden, som kunne fortelle at Zanzibar hadde vært uten strøm en måned. Det er litt andre forhold der nede.
Filmen handler om Willy-Freddy Shanti, som spiller tamburin i Frank Znort Quartet.
– Det begynte med at jeg var ute og danset på søndager, til Frank Znort Quartet. Den gangen spilte de på Grønlandshagen i Oslo. Jeg syntes rett og slett at de så helt fantastiske ut. Så bestemte jeg meg for å se om jeg kunne finne noe å lage film om, begynte å se etter vinklinger. Først drakk jeg kaffe med trommisen "Kula", så ble jeg kjent med Willy-Freddy. Han sang litt i bandet, men først og fremst var han tamburinmannen, forteller Moe.
– Han fortalte at han og resten av bandet hadde tenkt til å reise til moren hans i Uganda. Han hadde ikke sett henne på fem år, og han hadde fått beskjed om at han var HIV-positiv.

Viktig møte i Uganda

– Det var en spennende opplevelse å være med til Uganda. Og ikke minst en viktig opplevelse. Hvis du vil fortelle noen hvem du er, tror jeg det er viktig at de får treffe de du er glad i. Det ble et viktig møte mellom familien og bandet. Han fortalte også moren at han var HIV-positiv. Hun reagerte rolig, med glede over at han bor i Norge hvor han kan få den behandlingen han trenger.