Mener ildsjeler styrer skuta

Ut av firkanten

Maria mener at kommunen stort sett er enkle å be og stiller når de blir spurt, men savner at den tar en mer aktiv rolle overfor kulturlivet, og da særlig hennes egen aldersgruppe.
– Kulturpolitikerne er for voksne og for flinke. Med det mener jeg en mangel på barnslig kreativitet som får dem til å tenke ut av firkanten, sier hun.
Hun mener at kommunen må legge til rette for at stemmer som har noe å melde blir hørt, og at den må sørge for at unge voksne har tilgang til egnete møteplasser.
– Byen er helt uten tilbud til denne gruppen, og det holder bare ikke, sier hun.

Møteplasser

At unge voksne ikke har noe sted å gjøre av seg, tror hun både fører til at kreativiteten blir kneblet og at urovekkende mange unge drikker alkohol og flørter med narkotika.
– Av arenaene i byen brenner jeg veldig for Verdensteateret. Tenk om kommunen kunne brukt noen midler til oppussing og oppgradering der og laget et aktivitetshus med scene og garderober. Det hadde vært en meget klok investering i framtiden, sier 18-åringen.

Nedslående

Å skaffe arenaer der unge kan beskjeftige seg med kreativitet og positivt innhold, er virkelig Marias hjertesak nummer én, og hun har selv gått rundt i byen med blokk og blyant og intervjuet ungdom i sakens anledning.
– Jeg spurte folk rett ut om hva de skulle gjøre på kvelden, og resultatet var mildt sagt nedslående, sier hun.
Selv var hun tidligere med i Brusteateret på Ranvik, og forteller at der åpnet det seg en ny verden for henne.
– Jeg så hvor viktig det var med et ankerfeste i tilværelsen. Det får deg vekk fra en negativ fantasiverden som mange skaper seg i ungdomsårene, sier hun engasjert.
At kulturskolen har like stor venteliste som den har antall plasser, ser hun på som et sykdomstegn.

Ildsjeler

Maria er også opptatt av at byen må gjøre seg attraktiv slik at folk som reiser ut for å utdanne seg, blir fristet til å flytte tilbake.
– Vi må ha noe å tilby dem som har vært ute og blitt vant til gode tilbud. Dessuten flytter ingen tilbake hvis det ikke er tilbud til barna deres, tror hun.
Hun savner en ja-kultur i hjembyen og føler at Sandefjords kulturliv har gjort seg avhengige av en håndfull igangsettere som både publikum og kommunen nærmest tar for gitt.
– Selv den sterkeste plante visner hvis den ikke blir vannet, sier jenta som til høsten reiser av gårde for å utdanne seg. Framtiden vil vise om hun kommer tilbake ...

Byen er uten tilbud til unge voksne.