Mørk historie fra mørke netter

I september blir Lars Andersens første bok om Tom Stender utgitt på Forlaget Kristiansen. I "Tom Stender" reiser unggutten Tom fra Sandefjord til sjøs, møter et relativt tøft miljø om bord, og får også ganske harde erfaringer med alkohol.
De ytre trekk ved Tom Stender minner ikke så rent lite om Lars Andersens eget liv. Også han reiste til sjøs som ung, han legger ikke skjul på at han har hatt mer enn vennskapelig omgang med spriten, og har endt opp i shippingbransjen. Men hvor mye av Tom Stender som er basert på den utflyttede sandefjordingenes egen erfaring, vil han ikke avsløre.

Skriver i mørket

– Om boka er selvbiografisk? Nei, det får folk tenke seg fram til selv, ler Andersen på telefon fra Tyskland.
I dag er 37-åringen bosatt i Hamburg i Tyskland. Der jobber han innen shipping, er gift og har to små barn. Skrivingen finner han tid til tidlig om morgenen, når resten av familien sover.
– Jeg liker å skrive når det er mørkt ute. Derfor skriver jeg mest om vinteren. Da står jeg gjerne opp klokka fire om morgenen og skriver til seks, før jeg går på jobb, sier forfatteren.
Han har alltid likt å skrive.
– Som ung skrev jeg dikt, særlig kjærlighetsdikt til jenter jeg var forelsket i. Det hjalp ikke så mye. Bøkene om Tom Stender er de første lengre historiene jeg har skrevet. Jeg begynte mye for å venne meg til å skrive norsk igjen, etter å ha hatt engelsk som arbeidsspråk i mange år. Men etter hvert synes jeg skrivingen har hjulpet meg selv til å få mine egne opplevelser på avstand, sier han.

Forberedt på kritikk

Planen er at det skal bli tre bøker om Tom Stender. Andersen er forberedt på at ikke alt vil bli like positivt mottatt av leserne.
– Det handler om mange stygge ting og opplevelser. Samtidig er jeg veldig opptatt av å skildre minisamfunnet mannskapet på et skip utgjør. De er helt ulike mennesker fra ulike steder som tvinges til å leve sammen på liten plass. Og figuren Tom møter mye motgang og faller langt ned mens han egentlig leter etter veien opp og fram. Han er ikke helt i stand til å se sine egne feil og mangler, så han prøver å forsvare seg i stedet. Han må helt til bunns for å komme seg opp igjen, sier forfatteren.
Om boken er selvbiografisk? Nei, det får folk tenke seg fram til selv.
Lars Andersen