Nissetid i Bakgården

For tredje år på rad fylles førjulstiden med barneteater i Bakgården. Skuespillerne har øvd siden august, men nå nærmer det seg innspurten før premieren i slutten av måneden.
– Det er nok mange barn i Sandefjord som er sikre på at nissen bor i Bakgården, smiler Wenche Girlando.
Hun er både manusforfatter, regissør og arrangør av det hele. Hun forteller at da de først begynte med forestillingen var det for å gjøre noe spesielt ut av adventstida. De kommer til å kjøre en variant av den samme historien som de to foregående årene, der nissene må dra til "Tusenårsgamla" for å få hjelp til å finne noe.

Ny nissefar

Arrangørene har fått gode tilbakemeldinger på valget om å kjøre samme forestilling en gang til, det er mange som unger som ser fram til et gjensyn med bakgårdsnissene.
– Det kommer nok noen barn som har sett forestillingen før, men det gjør ingen ting. Barn elsker gjentakelser, sier hun og legger til at det blir en helt ny fortelling neste år.
Noen av skuespillerne har vært med før, men det er også fem nye i år.
– Nissefar har vi dessverre byttet hvert år. Nå har vi fått Trond Kristian Berge i rollen og vi håper å beholde ham ei stund, hvis vi ikke sliter ham ut, sier Girlando.
Hun skryter av store og små skuespillere og mener det viktigste er at de har et ønske om å være med, men de må også kunne det. Noen av barna er håndplukket, andre har kommet og spurt.
– Mamma sa til Wenche at jeg var flink, slik ble jeg med, ler Celine Arabella Berthling-Hansen(11).

I all slags vær

Det er et vandreteater, der publikum går sammen med skuespillerne rundt i bakgårdene. Alt skjer altså utendørs, men det skremmer ingen. De har tidligere spilt i både sludd og regn. I fjor var det fullt hver eneste forestilling, uansett vær.
– Jeg koser meg sånn som nisse, det er veldig gøy, sier Merethe Blandhol (10).
Hun spiller "Snuppesnærra", men den morsomste nissen synes hun selv er "Bulle". Det er ifølge Merethe en skikkelig furten og bortskjemt nisse, som alltid hyler for å få viljen sin. Steinar Hvitstein er ikke som de andre nissene, han er fjøsnisse, med stort, grått skjegg.
– Jeg er jo nisse, men resten av året må jeg kle meg ut som menneske, smiler han lurt.
Regissør Girlando forteller at forestillingen er basert på frivillig innsats. Dermed trenger de det publikummet de får, for å dekke utgiftene. Det blir neppe et problem, så populært som teateret tidligere har vært
Jeg er jo nisse, men resten av året må jeg kle meg ut som menneske.
Steinar Hvitstein