Så nerdete forelsket i faget.

Sb.no på Facebook

Julie Støp Husby er i ferd med å gjøre seg bemerket som musikalartist på scener i Sverige. Karrieren startet på Breidablikk.
Hvorfor falt valget på denne karrierveien?
– For meg har det vel egentlig aldri vært noe valg. Det at det derimot ble musikal, og ikke rendyrket taleteater skjedde mer gradvis. Jeg har alltid planlagt og jobbet mot å bli skuespiller. I løpet av årene på Bårdar oppdaget jeg også hvor utrolig mange muligheter det ligger i krysningspunktet mellom teater og musikk.
Da jeg kom inn på musikalprogrammet på Högskolan för scen och musikk (tidligere Teaterhögskolan) i Göteborg 2010, ble det tydelig for meg at det er her jeg skal være. Jeg er lykkeligst i verden, tror jeg, når jeg får lov til å finne livet i en tekst og synge som jeg mener det.
Hvilke mål har du satt deg for utdanning og karrière underveis?
– I mange år handlet det om å komme inn på skoler; først på Bårdar Akademiets musikkteaterlinje og så i utgangspunktet Kunsthøgskolen i Oslo. Det jeg har oppdaget underveis er at det ikke alltid er det man har forestilt seg at man skal gjøre, som er det som blir best til slutt. At jeg søkte og kom inn i Göteborg var i veldig stor grad en tilfeldighet. Men fra jeg begynte å forberede opptaksprøvene til jeg plutselig sto foran inntakslista, der mitt navn sto sammen med sju andres, føltes det hele tiden veldig riktig.
Karrieremessig har jeg hittil jobbet mest med små delmål, der det største hittil var å få en bra praksisplass til høsten, i en av hovedrollene i europapremieren av musikalen The Addams Family.
Hva har ført deg dit du er i dag?
– Jeg tror det har hjulpet enormt at jeg er så nerdete forelsket i faget mitt; jeg elsker musikkteater – både å snakke om det, utøve det og se på det, og det at det ligger en så stor glede og interesse i det man har lagt ambisjonene sine i, tror jeg er en stor fordel om man skal holde ut i en såpass tøff bransje. Det er en kombinasjon av vilje, tålmodighet, utålmodighet og flaks.
Og det at jeg har møtt mennesker som har sett meg og oppmuntret meg. Jeg er heldig som har familie og venner som holder ut med at jeg i perioder har vært både ensporet og selvsentrert. Jeg tror også jeg har lært veldig mye av å gå mye på trynet, gjøre mye feil og å ikke alltid være den læreren eller instruktøren liker best.
Hvor mye betyr en karrière for deg?
– Ordet karrière tenker jeg ikke så mye på. Det som derimot er viktig er å få lov til å være med i meningsfylte produksjoner, jobbe med inspirerende og dyktige mennesker, forhåpentligvis spille interessante roller, møte nye utfordringer og føle at jeg bruker meg selv, talentet mitt og utdannelsen min; det er veldig viktig for meg. Er det én ting som snart fire år på skole har lært meg, så er det at det finnes utrolig mange talentfulle og flinke folk i denne bransjen. Om jeg kan være én av de heldige som får lov til å drive med dette yrket og tjene penger på det i store deler av livet mitt, så kommer jeg til å være veldig takknemlig.
Hva mener du har vært det viktigste steget i karrieren?
– Om jeg skal velge én ting, så var det at jeg kom inn på skolen i Göteborg. Det er også gjennom skolen jeg har fått min første fot inn i musikalbransjen i Sverige – rollen som Wednesday Addams i The Addams Family – og den muligheten ville jeg nok ikke ha fått om jeg hadde kommet over som fersk, norsk musikalartist og søkt på jobben.
Hva er det største du har opplevd, som innfridde mål?
– Det må være den første produksjonen vi gjorde på skolen i førsteklasse. Vi spilte musikalen Little Women, der jeg spilte hovedrollen som Jo March. Jo er ekstremt energisk og driver alle scener hun er med i. Det var en kjempeutfordring; jeg var på scenen sammenhengende i to timer, sang omtrent konstant og løp rundt som en strikkball.
En uke før premiere tenkte jeg i mitt stille sinn at «Julie, dette kommer du kanskje ikke til å klare. Nå blir du rett og slett avslørt.» Følelsen da premieren var overstått og det viste seg at det faktisk hadde fungert, at jeg hadde klart det; den var fantastisk. Det er en sånn følelse jeg tar fram og tenker på innimellom når alt går «åt skogen», som de sier i Sverige.
Hvilke personer har gjennom årene bidratt til å inspirere til din motivasjon?
– Det ville vært respektløst å ikke nevne alle som jobber med Breidablikk Teaterverksted. Alle de beste timene av ungdomstida mi hadde noe med musikalene på Breidablikk å gjøre. Jeg fikk lov til å teste drømmen min for første gang gjennom Breidablikk. En annen som har betydd mye er skuespilleren Ågot Sendstad. Hun jobber på Nationaltheatret i Oslo og jeg begynte å lese med henne da jeg var 18. Hun tok seg tid til meg og hjalp meg i timevis, uten å ville ha annen betaling enn en kopp kaffe i kantina. Hele miljøet på musikklinja på SVGS, sangpedagogen min på Bårdar, en eksentrisk og fantastisk teaterlærer her i Göteborg. Det kommer stadig nye mennesker som er inspirerende og minner meg på hvorfor jeg vil holde på.

 

På forsiden nå

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.