Savner politisk nytenking

Rismyhr mener det måtte være nyttig for politikerne å se hva pengene de bevilget i praksis har betydd for nærmere et halvt tusen barn og unge.

– Kanskje er ikke interessen så stor, undrer generalsekretæren for Norsk Frilynt Ungdomsforbund, som samtidig vil uttrykke sin takknemlighet for at politikerne i 12. time viste handlekraft og trumfet gjennom kjøpet.

Ingen kulturby

At Sandefjord er en unik kulturby, vil ikke Rismyhr gå med på, men etter den yrende aktiviteten i Napergården å dømme, håper og tror han på at det er noe på gang.
– Byen vokser, men det er begrensete kulturmidler per hode. At det frivillige kulturlivet står såpass sterkt som det gjør er heller på tross av, enn til tross for, sier han.
Han mener prosessen rundt Napergården, forteller mye om den politiske viljen og kulturpolitikkens status i kommunen. #<t$>

 – Politikere generelt knuser mange ganger ideer før de får forme seg, og både administrasjonen og politikere tenker kroner og øre før de i det hele tatt gidder å vurdere en idé som god eller dårlig, sier han.
Han undrer om det kanskje handler om manglende kompetanse, heller enn vilje og at kulturaktivitet føles ukjent og uhåndterlig i forhold til kjernesaker som skole og helse.

Drammen

Han mener vi kan lære mye av Drammen og hvordan de tenker der.
– Der tenker de langsiktig, helhet, og de har vyer. De sikrer seg gode lokaler, se bare på Union scene. Deres løft har, som til dels også i Larvik, skapt vekst for hele byen, sier han og ser for seg Framnes som en slags ekvivalent her i byen.
– Tenk for en oppblomstring vi kunne få, sier han og forteller at hans forslag om kommunal overtakelse av Napergården fikk heller lunken mottakelse. Han undrer hva Napergården hadde vært i dag hvis han hadde gitt seg etter første møte med kultursjef og ordfører.

– Sannsynligvis noen veldig fine hybler, ler han.
Rismyhr mener at vi trenger en kultursjef med frie tøyler som tar tak, og virkelig forsøker å styre kulturen.
– Jeg drømmer om en kultursjef som tar fullstendig av, så får heller politikerne bremse. Det vil de gjøre uansett, smiler han.
Frilyntsjefen ser med sørgelige øyne på at byen helt mangler en scene med prøvesaler og en scene à la Verdensteateret med amfi. Han er redd det heller ikke vil skje noe før ildsjeler tar saken i egne hender.
Skuespilleren synes det er merkelig at de bevilgende myndigheter ikke tydeligere ser at kultur er forebyggende og at forebyggende arbeid på sikt også er besparende.
– De forstår kanskje ikke størrelser som ikke er målbare der og da, spør han og sier at han savner tverretatlig samarbeid der også kulturlivet og frivillig- heten er representert.
– En helhetlig barne-, ungdoms- og kulturpolitikk må på plass. Det er unødvendig bruk av tid å ha kreative workshops om byutvikling hvis vi ikke mener noe med dem, eller får i gang noe. Supperåd er det nok av, sier han

Kultur er helse

Rismyhr sier at satsing på bibliotek og kinosenter for ham ikke er den mest sentrale kultursatsingen. Likeledes trekker han fram «Den kulturelle skolesekken», som han mener er et kortvarig prosjekt.
– Folk må få skape, presentere, oppleve og møtes over tid og på godt tilrettelagte arenaer, sier han.
Rismyhr vil ha politikerne til å forstå at «Per» får bedre helse av å ha et tilbud og få muligheten til å konsumere kultur. Derfor ber han dem ta en titt på Brusteateret på Ranvik.
– Brusteateret er som et drømmesandefjord i miniatyr, sier han.

Si din mening i kommentarfeltet under.