Slik har du aldri sett Barbie før
Slik har du trolig heller ikke sett Sandefjord Kunstforening før: I inngangspartiet rir en ekstatisk Barbie-dukke på en roterende, rosa hårføner, som om hun er på livets karusell. Lyden fra føneren gir et ubehag i mellomgulvet.
Sb.no på Facebook
Utstillingen i Kunstforeningen åpner lørdag klokka 14.00.
På ulike podier er flere såkalte Garbier stilt opp. Et hode er byttet ut med en barnesmokk, en underkropp er en giraffs. To dukker med høyhælte sko, men tydelige mannlige attributter, er stengt inne i et fuglebur.
I tillegg kommer små kunstverk av nakne, afrikanske damer, bilder med effekter fra klesdrakten burka og surrealistiske tegninger av androgyne kropper – alt i et rom malt om i pastellgrønt, rosa, blått og gult.
Det er like sukkersøtt og grelt som godteriet gjestene vil få servert under åpningen i formiddag: Alle har vel kjent følelsen av søtt behag og beskt ubehag når de spiser engelsk konfekt.
Ekstrem forvandling
Så hva er det som har skjedd med Kunstforeningen?
Ekstrem forvandling, vil noen kalle det. Og det skulle si det meste.
Når den høyst originale multikunstneren Astor Andersen har gått sammen med den like annerledestenkende Kari Prestgaard, og fått med seg den skeivsynte Dagblad-illustratøren Fredrik Stabel, blir rommet ladet med symbolikk.
La oss gripe fatt i noen av de røde – eller skal vi si rosa – trådene – i dette intermezzoet:
– Gjenskapelse
Den mest opplagte er synet på kvinnekroppen, med Barbie og burka som ytterpunkter – naken og tildekket. I tillegg kommer negerdamene kledt i afrokunst, og illustrasjoner av tvekjønnede eksemplarer av menneskekroppen:
– Alt er gjenskapelse, også burkaen – den viser jo en ny form på kvinnekroppen, sier Kari Prestgaard.
– Og negerkvinnen? Vi ser henne ikke som naken, som Barbie, men som kitsch. Hun er kommet inn i en kunstkontekst, og er ikke lenger en kropp.
HVA SYNES DU? Er det greit at Astor Andersen gjør Barbie til mann? Bruk kommentarfeltet under saken!
Anorektisk
Vanskelig å fatte?
Da snakker Astor Andersens Garbier et tydeligere språk. De er satt sammen av én del Barbie pluss garbage, altså søppel. En sykkeleike er blitt til kropp, et maurhode – lik en alien – til et hode på en høygravid Barbie.
– Det som slo meg, er at det er så enkelt å få få Barbie til å bli så grotesk – fra søtt og tekkelig leketøy for piker til sexmonster, sier Andersen, som har funnet Barbier blant annet på loppemarked.
– Og hvorfor er hun så anorektisk? Barbie er et tvilsomt forbilde. Andre stikkord for kunstnerens budskap er søppel.
– Ingen vil jo ha søppel i et galleri, men jeg påstår at det har en verdi. Garbie er unik, mens Barbie – den egentlige merkevaren i den eksisterende kulturen – en kopi av seg selv. Hun kloner seg hele tida, sier Astor Andersen, og stiller et siste spørsmål:
– Hvor er Ken?
– Dere lurer kanskje på hvor vi har gjort av Ken?
– Ja?
– Han er så kjedelig – menn over hele verden ser jo helt like ut. Ekstremt religiøse – og kulturelle – uttrykk har alltid gått ut over damene. Det er de som blir pådyttet regler.
