Tømmermannens kunst

– Eik. Ask. Or. Alm. Bøk. Eik ...
Kunstneren Karl Chilcott rusler rundt inne i Sandefjord kunstforenings lokaler og peker på skulptur etter skulptur. Som den snarrådige leser kanskje har forstått er det materialet tre som er pilaren i hans kunstneriske aktivitet.
– ... Enda en av eik. Kirsebærtre. Alm. Og eik, avslutter Chilcott.

Håndfilosofi

Den svenske skulptøren er innom Sandefjord for å stille ut sine abstrakte eller halvfigurative skulpturer hos kunstforeningen.
– Med kunsten forsøker jeg å filosofere med mine hender. Det er utrolig godt å jobbe med noe så naturlig som tre, sier han.
Med øks, sag, kniv og brekkjern har han avkledd trestokker for formene han føler de innehadde. I kunstforeningen kan man derfor se konturene av kvinneskikkelser, troner og bøker.
– Jeg bruker helt «ferskt» tre som kan inneholde opptil 80 prosent vann. Treet er på mange måter fortsatt levende. Vanligvis ville man ha laminert treet, men jeg foretrekker at det fortsetter å forandre seg etter at jeg er ferdig.

Ubehandlet eller brent

Mange av skulpturene er derfor i ubehandlet tre, men mange er også brent svarte av ild.
– Det er den gamle metoden vikingene brukte. Man ser det på de eldste kirkene. Tømmeret ble brent for at bygningen skulle bevares lenger.
Et eksempel er noen grener av eik som han har brent kullsvart. Han sammenligner formen med et kors.
– Alle tresortene har hver sin kulør av svart. Eik blir det svarteste av svart du kan tenke deg. Or blir rødt, mens bjørk trekker mot det blå, smiler han.

På sporet av zen

Hjemme i Uddevalla pleier han å gå lange «promenader» ut i skogen. Dette er hans jaktterreng, hvor han leter etter emner for sin kunst. Dette må være tømmer som har lidd en «naturlig død».
– Jeg vil ikke sage ned et tre for kunstens skyld. Et levende tre er egentlig en skulptur i seg selv. Det knytter sammen jorden og himmelen, sier treskulptøren
Chilcott er opptatt av hvordan man kan harmonere med naturen og har dermed et økologisk element i sine arbeidsmetoder.
– Det hender folk ringer meg og sier at de har et tre til meg. De første gangene pleide jeg å dra dit sporenstreks. Men som oftest viste det seg at de hadde et levende tre på tomten som de ville bli kvitt, sier han tørt.

Lar naturen styre

Helst begynner han å forme tømmeret på stedet hvor han finner den. Det har han imidlertid ikke alltid mulighet til. Alternativt får han da tømmerstokken fraktet med seg hjem. Dersom han føler en trestokk ikke har interessant nok form, lar han den stå utsatt for vind og vær i opptil to år til, slik at den har vridd seg til nye, mer interessante former. Da kan øksen tas fram igjen.
Et levende tre er egentlig en skulptur i seg selv
KARL CHILKOTT, TRESKULPTØR