Veiens ende på Veierland

I august avslutter den sandefjordsboende komponisten Lars Martin Myhre og filosofpoeten Odd Børretzen et musikkhistorisk samarbeid med albumet «Syv sørgelige sanger og tre triste».

– Dette er jo arbeidstittelen, da, men du skal ikke se bort ifra at vi bruker den, utdyper Lars Martin om alliterasjonstittelen.

Kunne spilt inn i morgen

Myhre forteller at de har nok ferdig materiale til å kunne gå i studio i morgen.

– Men vi prøver alltid å forbedre det, så vi kommer nok til å arbeide med låtene fram til dagen vi går i studio, sier komponisten.

På tross av at han tydeligvis deler Elvis Costellos oppfatning «å skrive om musikk er som å danse om arkitektur», kommer han med en vag beskrivelse av stoffet.

– Det blir nok litt mer rufsete enn før, litt mer blues. Men vi er jo ikke ferdig, så en vet jo aldri! sier Myhre, som for tida er i innspurten til bestillingsverket til Festspillene, og smugskriver annet materiale innimellom.

Dogmeplate

Den folkekjære duoen satser på liveinnspilling, altså at musikerne spiller sammen samtidig, framfor at lag for lag.

– Altså blir det en dogmeplate i den forstand at det vi ikke klarer sjøl, det blåser vi i. Nå er vi jo sabla gode, da! ler Myhre og tilføyer at kompmusikere som Olaf «Knerten» Kamfjord, Terje Johannesen og Jon Rosslund er såpass dyktige og allsidige at gjengen har en god del strenger å spille på.

Plata skal snekres i Vellagets lokaler midt på Veierland. Vel å merke er innspillingsutstyret «state of the art» sendt fra Oslo, ifølge Myhre.

Hvorfor Veierland?

Men hvorfor i alle dager har Børretzen og Myhre valgt et såpass ubeleilig sted for innspilling?

– Vi var ute etter et sted for å være helt for oss sjøl. Veierland er perfekt, fastslår Lars Martin, og tilføyer at øya for så vidt ligger sentralt i forhold til bandets medlemmer, med baser i Sandefjord, Tønsberg og Holmestrand.

Kameratene som skal spille inn plata med Lars Martin og Odd har tidligere spilt inn en skive på Færder.

– Men hvis vi blir altfor lei av hverandre så er det jo mye lettere å gå seg en tur aleine på Veierland enn på Færder, poengterer Lars Martin Myhre, som også påpeker at øya jo er ganske i nærheten dersom tekniske problemer skulle inntreffe.

– Jeg hadde faktisk release av min aller første plate på Veierland i 1984, og ble lovet intervju i Dagbla' og greier. Men det var samme kveld Bobbysocks vant Grand Prix. Da ble det mer interessant hva slags farge de jentene hadde på bilen enn hva jeg dreiv med, flirer Lars Martin.

Veierland er veis ende

For så vidt er det jo litt trist at dette skal bli den siste av disse karenes samarbeidsplate. Lars Martin bekrefter at Børretzen ikke akter å spille inn flere skiver etter denne.

– Vel å merke har jo Odd foran alle de tre andre platene gjort det klart at «dette er den siste».

– Så det er ingen vemod?

– Å joda! Altså, med den tittelen blir det jo naturligvis en del vemod, selv om det er mye humor i gode tristesser, sier Myhre.

Duoen har jo et navn å leve opp til, etter at «Noen ganger er det all right» fra 1995 faktisk er den skiva som har ligget lengst på VG-lista i historien. Slike fakta vil allikevel ikke Myhre og Børretzen kaste bort tanker på i den kreative prosessen.

– Vi holder på som vi pleier vi, så får vi telle tap og seiere i ettertid. Som idrettsfolk har lært seg å si: vi fokuserer på arbeidsoppgavene, så får vi se på tabellen når sesongen er over, ler Myhre.

Odd Børretzen, som for tida er i Frankrike, var ikke tilgjengelig ettersom han hadde altfor mye å gjøre.

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 08:00.