– Dårlig lapskaus

Beskrivelsen av det lokale oppreisningsforslaget kommer fra Kai Stene, leder av Prosjekt Oppreisning (PROPP).
Han kjenner godt ordningene i de 70 andre kommunene som har gitt oppreisning til tidligere barnehjemsbarn.
– Rådmannens forslag er preget av halvsannheter tolket ut fra kommunens økonomi, sier Stene.
Han ser at det juridiske blandes inn, og at man har valgt et plasseringsansvar av hensiktsmessige grunner, ikke etter ansvaret kommunen faktisk hadde.

Gir ikke forsoning

Han støttes i sin kritikk av Karen Sofie Pettersen, post doktor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
– Rådmannen har ikke sett at en oppreisningsordning inngår en forsoningsprosess, sier hun.
Pettersen er rystet over at det kun er en beklagelse det kan søkes om, og at det stilles så store krav for å kunne motta den.
Hun mener måten rådmannen har foreslått å gi oppreisning på vil resultere i en nedverdigende prosess for søkerne, med vesentlig forskjellsbehandling av dem.

Mister troverdighet

Stene undrer seg også over at de det gjelder ikke har blitt kontaktet.
– De vet mer om hva som skal til i en oppreisning enn rådmannen. Når Sandefjord velger ikke å la en økonomisk kompensasjon følge oppreisningen, mister unnskyldningen sin troverdighet. Er det noe Sandefjord har problem med, så er det tillit og troverdighet i denne saken, sier han.