Ber eieren tenke seg om

Nå har Sandefjord muligheten til å få bevart et komplett bakgårdsmiljø, som forteller om byborgeres dagligliv fra 1850-tallet og utover, sier eieren av den store hvite bygården bak Linaaegården, Eidi Christensen. Adressen er Rådhusgata 8.
– Både Linaaegården og gårdsmiljøet med flere bygninger hører sammen som en helhet. Dette er antakelig aller siste rest av slike bakgårdsmiljøer, og nå har byen virkelig en mulighet til å verne denne historiske skatten, sier hun.
Dessverre er dette totalmiljøet fra rundt midten av 1850-tallet fordelt på flere eiere, og av den grunn appellerer Eidi Christensen så sterkt hun kan til eieren bak K. Kristoffersen Invest AS og til byens myndigheter om å tenke seg godt om før de for all evighet river og ødelegger et fantastisk kulturminne.

Vil være positiv

– Jeg ønsker å stå fram med et positivt ønske om å gjøre noe med og for dette gårdsmiljøet, ikke sutre over riveplaner, understreker hun.
Selv har Eidi Christensen eid Rådhusgata 8 med det røde uthuset bak i rundt 20 år (og familien 30 år før det igjen). I samarbeid med arkitekt Roar Tollnes har hun bygd opp igjen det tidligere uthuset som sto på hennes eiendom. Det har fått en utforming omtrent identisk med det opprinnelige. Vinduene i det originale huset er benyttet i det som står der i dag.
– I vinkel med dette uthuset har vi et hvitt uthus som tilhører Kristoffersen – i likhet med "Skomakerhuset" og Linaaegården selv. Mot øst har vi også et tidligere uthus, som nå er blitt kontorer for et advokatfirma. Alt dette hører sammen, sier hun.

Stall og privet

Uthusene i bakgårdsrommet hadde sine bestemte funksjoner på 1800- og tidlig 1900-tall: Her var stall og bryggerhus og "privet" (utedo), skjul og redskapsbod med mer. I uthusene var det gjerne et lite rom for "pigen", tjenestejenta. Hele gårdsrommet inklusive Rådhusgata 8 og Linaaegården i front mot gatene var en enhet, og viste et speilbilde av hvordan folk levde og innrettet seg. Kontakten med det landlige, hesten som trekkraft, brønnen i bakgården m.m. var andre elementer, som altså er blitt bevart til denne dag.
– River vi alt bakenfor Linaaegården eller Rådhusgata 8, blir hovedbygningene værende igjen som kulisser mot hovedgata, sier Eidi Christensen.

Kompakt utbygging

– Allerede for 30 år siden ble det foretatt registreringer av de bevaringsverdige bygningene vi her snakker om (SEFRAK), så ingen eiere kan si at de ikke har kjent til verdien. Alle disse bygningene kan og bør etter min mening rehabiliteres og brukes. La oss se potensialet i disse bygårdene og gårdsrommene med uthus. Riksantikvaren har ved flere anledninger i de siste årene understreket nettopp verdien ved uthusene til våre bygårder, sier Christensen.
– I strøket ellers har vi fått, eller vil få, kompakte bygg som ivaretar moderne funksjoner: Hvidtgården, det kommende Hvaltorv og Kvartal 69. Nettopp derfor er det viktig å bevare de få unike historiske bygningsmiljøene som er igjen, mener hun.
Både Linaaegården og gårdsrommet bak hører sammen som en helhet
EIDI CHRISTENSEN, EIER AV RÅDHUSGATA 8