De dør mens de venter

Han vokste opp på guttehjemmet på Skravestad, og er i dag talsperson for støttegruppen som er dannet i Telemark og Vestfold for tidligere barnehjemsbarn.

Dør uten unnskyldning

Vi møtte ham 12. februar, sammen med Rune Kristiansen, som også vokste opp ved barnehjemmene i Sandefjord.

– Jeg forsøkte å få med meg enda en da jeg møtte avisa den dagen. Halvannen uke etter døde han, sier Nyborg.

Han ser at politikerne i Sandefjord tar seg god tid, tid mange med en barnehjemsfortid ikke har. Barndomsvennens død er ikke enestående, stadig flere faller fra av dem Nyborg vokste opp med.

Støtter hverandre

– Nå gjør jeg ikke annet enn å oppfordre folk til å ta kontakt med støttegruppen vår, sier Nyborg.

Sammen med Bjørnar Thorsen, som sto fram med sin historie i slutten av mars, fronter han støttegruppen på tvers av fylkesgrensene.

På Solløkka lørdag formiddag var det et hjertelig møte mellom Jens Andersen fra gruppen som har startet et folkeopprop i Sandefjord, og Morten Nyborg. De var klassekamerater på Helgerød.

Folkeoppropet vil samarbeide tett med støttegruppen for å påvirke de som sitter med makten i Sandefjord.

Savner politikere på banen

– Det sier jo sitt at flere tok livet sitt mens vi bodde på Skravestad, sier Nyborg.

– Overgrepene som forrige generasjon politikere lukket øynene for er ikke godt nok kjent, sier Andersen.

De undrer seg på hvorfor så få politikere vil engasjere seg i barnehjemssaken.

– Kanskje er det fordi mange av oss har preget bybildet på en negativ måte opp igjennom årene? Kanskje de skulle se for seg at det som skjedde oss skjedde deres egne barn, spør Nyborg.

– Eller er det flere tårevåte historier som må til? spør Andersen.

Foregangskommune ellers

– Vi har prøvd å få kommunen til å være litt tidlig ute, slik at de slipper å bli presset til å beklage seg. I andre sammenhenger er jo Sandefjord kjent for å være en foregangskommune, sier Andersen.

– Vi følger med fra sidelinjen i hva som skjer, og er skuffet over måten kommunen har taklet ønsket om en unnskyldning på, sier han videre.

Nyborg forteller at for mange i støttegruppa er det viktigste en unnskyldning, og ikke beløpet når det kommer til en oppreisning. Men mange trenger hjelp med økonomien, etter å ha kommet helt skjevt ut i livet.

Positive tilbakemeldinger

Andersen forteller om utelukkende positive tilbakemeldinger i forhold til folkeoppropet til støtte for barnehjemsbarna i Sandefjord.

– Folk mener at dette må ryddes opp i, sier han videre.

Andersen mener kommunen har mye å vinne ved å vise at de tar folk på alvor.

– Det vil øke trivselen her i byen. Unger lærer at de må gjøre opp for seg, da bør politikerne gjøre det og.