En kunsthistorisk bombe

Publisert 06.06.2012 kl 21:39 Oppdatert 07.06.2012 kl 00:23

Tips en venn på e-post:



Det er mange gjenvordigheter for de reisende, har jeg fått høre at min oldemor pleide å utbryte da hun fikk vite at folk hadde vært ute og reist. Hun var født og oppvokst på tuppen av Vesterøya i en annen tid, og der ble hun alle sine dager. Med ett unntak.

Én gang hadde hun reist helt til Åsgårdstrand, og hun gjentok hele livet at i Åsgårdstrand, ja der er det vidunderlig vakkert.

I dag har vi mildt sagt endrete reisevaner, men at det er mange gjenvordigheter for de reisende, ja det hadde salige Dorthe Marie Olsen sannelig rett i. Det er min siste ferietur et minneverdig eksempel på.

Journalistikken tar helt av: Påskejournalist søkes

Etter å ha slitt en lang lang sommer foran tastaturet, bestemte jeg og et følge oss i ren desperasjon for å slå til på en såkalt hopp-på-tur.
Et charterfly proppet til randen av mer eller mindre sofistikerte solslikkere fraktet oss til det forjettede «Syden». Da vi endelig kom ut av flykroppen som stinket av Jägermeisterspy som min ukjente sidemann elegant hadde levert delvis på gulvet, og delvis på meg, befant følget og jeg oss i Bulgaria. Målet var Sunny Beach, eller Sinny Beach som avisene for lengst har døpt stedet.
Nå skulle det slappes av.

På apotekene var Viagra lettere tilgjengelig enn plaster

Hotellet var som charterhotell flest. Balkonger inn mot et gedigent badebasseng. I dette tilfellet med en kjempebar der gjestene, stort sett ihjeltatoverte arbeiderklasseengelskmenn, kunne sitte i vannet og bli brillefint feriefulle.

Lite interessant for mitt reisefølge og meg, som påberoper oss å inneha opplevelsestrang og en småsnobbete interesse for nye kulturer og arkitektur under fjerne himmelstrøk. Dessuten liker vi bedre å vaske med Klorin enn å bli vasket av det samme stoffet.

Mitt forslag til ny Fader Vår: Hallo pårræ fatter’n

Vi befant oss altså i selve partymekkaet Sunny Beach – stedet der vi hadde hørt at alkoholen og kroppsvæskene flyter i omtrent like strie strømmer.
Vel, i løpet av vår uke i infernoet, forsøkte vi iherdig å bestille oss én øl eller én drink hver. Vi lyktes aldri med det. Dunk dunk dunk dunk smalt det i barplata ved hver bidige anledning, og vi satt der med begge hendene fulle. Det viste seg skvett umulig å unngå two for one – det var happy hour døgnet rundt. Happy days, rett og slett.

Like umulig var det å nyte en drink uten å måtte forholde seg til et underliv i umiddelbar og forsiktig sagt klein nærhet. På bardiskene sto pur unge bulgarske jenter innleid for å vrikke og jokke opp stemningen. Første skiftet startet lenge før lunsj.

Dad, I wanna have me self a tattoo

apotekene var Viagra lettere tilgjengelig enn plaster og i gatene hadde turistene sitt svare strev med å beherske sitt eget morsmål. Og Viagraen den funket, for det var slettes ikke fugler som hekket i busker og på stranda etter mørkets frambrudd.

LES OGSÅ: Tro kan flytte fjell

Etter to dager var store øyne og en viss fascinasjon blitt til smale røde øyne og en desperat trang etter å forlate ferieparadiset.
Det betød fem dager med tvungent studium av britisk forfall fra hotellverandaen. Tre familier vek kun plassen fra bassengbaren for å sjangle av gårde for å la seg tatovere. Hvor pilsen, og for den saks skyld chipsen de puttet i seg tok veien, kan vi bare gjette på.

«Dad, I wanna have me self a tattoo. And it’s gonna be right down the bollocks», hørte jeg sønnen si til sin galterosa far som satt i baren. Sønnen fikk noen sedler av faren og forsvant sporenstreks av gårde for å dekorere kroppen. 16–17-åringen ble møtt med et «fuck hell» og latter da han siden viste fram hva som hadde merket ham for livet.

SKRÅBLIKK PÅ FACEBOOK: Se så vellyket jeg er!

Vel, merket for livet og hardt medtatt var også jeg og mitt følge etter syv gjenvordige dager i Sunny Beach.
Min oldemor og Edvard Munch syntes begge at Åsgårdstrand var vidunderlig vakkert, men til forskjell fra Dorthe Marie Olsen, så må Munch ha vært i Sunny Beach.

Det var utvilsomt der han malte «Skrik».

Flemming Hofmann Tveitan