Før var lageret velfylt – fredag var det bare tre toalettforhøyere inne. Forhøyet sete og «bøtta» uten bunn gjør toalettbesøket enklere for brukerne. Men Christine Lie (til venstre) og Gry Jelti Jacobsen fra kommunens hjelpemiddellager fortviler over situasjonen. FOTO: ATLE MØLLER
Kjøp bildeFår ikke igjen doforhøyere
Såkalte «prekestoler» og toalettforhøyere kommer ikke alltid i retur etter utlån. Situasjonen ble dramatisk verre etter at samhandlingsreformen kom.
Sb.no på Facebook
– Vi kjøper inn og kjøper inn. Men det er kostbart, og derfor begrenset hvor lenge vi kan kjøpe inn nytt for erstatte det som ikke kommer tilbake.
Det sier Christine Lie. Hun er blant annet ansvarlig for kommunens korttidslager for hjelpemidler på Hauanskogen rehabiliteringssenter. Hun og kollegene er fortvilet fordi flere av hjelpemidlene ikke leveres tilbake igjen etter bruk.
Tomt lager gir venteliste
Dette gjelder særlig toalettforhøyere og «prekestoler». Førstnevnte er et stativ med en toalettring som er montert høyere enn på et vanlig toalett. Sistnevnte er en rullator der brukeren har underarmsstøtte.
– I fjor kjøpte vi ti nye toalettforhøyere. Bare i løpet av januar i år har vi kjøpt ti til. For et par år siden hadde vi så mange på lager at vi nærmest druknet i dem – nå hender det lageret er tomt og folk må stå på venteliste, sier Lie.
LES OGSÅ: SAMHANDLINGSREFORMEN I GANG
Skrøpelige rett fra sykehus
Hun gir samhandlingsreformen en stor del av skylda:
– Folk som skal operere eksempelvis en hofte og få totalprotese, blir nå sendt hjem etter fjerde dag på sykehuset. Før fikk de opptrening på rehabiliteringssentre. Denne endringen gjør at pasientene er mye skrøpeligere når de kommer hjem, og derfor trenger de hjelpemidler, forklarer Lie.
Økt utlånsfrekvens kombinert med mindre retur tømmer dermed lageret raskere.
Utlån av «prekestoler» blir registrert på brukerens navn og kan derfor etterlyses om det drøyer med returen. Men toalettforhøyerne lånes ut uten registering.
Ber brukere vurdere behovet
– Vi synes heller ikke vi kan ta noe depositum. En pasient kan ofte ha bruk for flere hjelpemidler samtidig, og det blir i så veldig mye penger å betale i depositum og dessuten mer tungvint for oss å administrere, sier Lie.
Hun ønsker ikke at brukere som benytter lånt utstyr, skal få dårlig samvittighet.
– Men det er viktig at det vurderes om de skal ha det permanent, for da skal dette leveres av Nav. Og kanskje kan enkelte med «prekestol» benytte en ordinær rullator i stedet. Derfor håper vi brukerne der ute kan hjelpe oss ved å vurdere eget behov, sier Lie.
