Arne Durbans øyeblikksbilde av idyll med mor og barn varer ikke så lenge. De påfølgende årene krever at alle generasjoner bidrar til å skape et godt livsmiljø, sier Unni Aadne.Foto: Per Langevei
Kjøp bilde Gi barna plass
Folk flest må lære seg å ta del i ansvaret for barns oppvekstvilkår, sier Unni Aadne.
Sb.no på Facebook
Siste fra forsiden
Fyllekjører forlot bilen på tomgang i grøfta
Og så dro han (25) like godt hjem...
Kommunens barnerepresentant, Unni Aadne, føler en økende bekymring på vegne av ungene.
Når det skal bygges en barnehage i Sandefjord, protesterer alle naboene. Når det bygges en ballbinge, protesterer alle naboene. Det er mulig at det blir en del støy fra en ballbinge, og det er også mulig at det kommer ungdommer dit og bare "henger". Men hvor skal de "henge", da?. Samtidig har vi sett flere tilfeller det siste året av at ungdommer har begynt å opptre voldelig, og man skal ikke se bort fra at det har en sammenheng med at noen barn føler seg skjøvet bort, sier Unni Aadne.
Være til stede
Vi har masser av idrettslag, foreninger og organisasjoner, og de fleste barn finner en tilhørighet der. Men det gjelder ikke alle barn, og det fritar oss dessuten ikke for ansvar for å gjøre plass for barna også andre steder. Hva slags samfunn får vi hvis barn skal skyves helt bort fra nærmiljøer og boligområder? Barn må ha lov til å være til stede også utenom sin organiserte tilværelse. De må treffe andre generasjoner enn sin egen og foreldrene. Gro Harlem Brundtlands berømte "nabokjerring" kan brukes også i denne sammenhengen. Det er positivt at andre personer og generasjoner "bryr seg" med å være et korrektiv for at sosiale spilleregler skal overholdes, sier Unni Aadne.
Men en del foreldre vil mene at andre ikke har noe med hva deres barn gjør?
I så fall gjør de sine egne barn en ordentlig bjørnetjeneste. Det er tvert imot viktig at "folk flest", i alle generasjoner, bryr seg. Folk må "si ifra". Men det er flere måter å gjøre det på, man kan belønne positiv atferd, like mye som man sanksjonerer negativ atferd, sier Unni Aadne.
Samtalepartnere
Og hva gjør dere fagfolk i det offentlige galt?
Vanligvis at vi har problemer med å inkludere foreldre som likeverdige samtalepartnere, tror jeg. Etatenes folk har "et program" som skal gjennomføres. Og noe av det samme kan kanskje gjelde skolen. Jeg vet ikke hvor ofte skolen spør foreldrene hva de synes er viktig. Men jeg vet samtidig at en del skoler er veldig bevisste på å samarbeide med foreldre. Lærere må være tydelige og synlige, og sette grenser.
Og politikerne?
Må huske å tilrettelegge for barns lek og aktivitet. Det er en veldig vanlig oppfatning at barnefamilier ikke bor i byen; men hvorfor skulle det ikke bo barnefamilier i byen? Pr. i dag bor det 60 barn i sentrum, og de skal også leke og drive aktiviteter, sier Unni Aadne
Snever tilhørighet
Hvilke ungdommer blir voldelige?
For det meste gutter, som ikke har funnet noen annen tilhørighet enn i gjengen sin. Og de øker sin status innad i gjengen og sin selvfølelse ved å bli omtalt som bøller i avisa og ved at "snuten", eller hva de nå kaller politiet for tida ikke kan gjøre noe med dem. Mer voksenkontakt i oppveksten hadde vært et godt virkemiddel. Mer voksenkontakt NÅ hadde også vært et godt virkemiddel. Natteravnene opplever at deres tilstedeværelse verdsettes, og nå som det er færre patruljerende politifolk, og vi ikke lenger har Utekontakten, er dette et av de få gjenværende bevis på at voksne bryr seg, sier Unni Aadne.
Folk må "si ifra".
Unni Aadne
(Arkivartikkel fra 25.10.2007)
























