Grøss i fjæra

Ikke alle dyrene i vannkanten er like populære. Å svømme inn i en gjeng glassmaneter kan gi grøsninger til selv den barskeste bader, mens et møte med brennmaneter kan svi tilsvarende.

– Maneter kan ikke svømme dit de vil slik som fisk, men lar seg føre med av havstrømmene. Derfor vil manetene ofte opptre samlet. Har du sett en brennmanet, vil det sannsynligvis være flere i nærheten, sier marinbiolog Frank Emil Moen, og tar en brennmanet i hånda. Unngår du trådene, er brennmaneten nemlig helt uskadelig.

Sammen med fotograf Erling Svensen er han aktuell med ny og utvidet utgave av oppslagsverket "Dyreliv i havet".

Han oppfordrer til å bruke litt av sommeren til å ta en nærmere kikk på dyrelivet i vannkanten.
– Artene vi finner i sjøen er jo opphavet til livet vi finner på land. Det var i sjøen livet startet.

Snu steinen

– Det er et enormt artsmangfold i norske havområder, mye større enn du finner inne på fastlandet. Tar du en ekstra kikk neste gang du er på badestranda, finner du garantert raskt 10-20 arter, arter som gjerne kan være flere hundre millioner år gamle, sier Moen.

Så hvordan få øye på dette artsmangfoldet som du tydeligvis svømmer i på badestranda?
– Ett tips er å snu løse steiner. Under dem finner du sannsynligvis masse liv, som tanglopper og mangebørsteormer, forteller Moen.

Småfisk

– Mange av dyrene i vannkanten er så små at de nesten ikke synes. På tang, tare og stein sitter det gjerne tett i tett med små dyr, tanglus og ulike typer mosdyr. Bruk gjerne hoven til å rote etter dyr i tangen, oppfordrer han.

Også en rekke småfisk kan observeres i fjæresonen, de vanligste er tangkutling, bergnebb, trepigga stingsild, tangstikling og yngling av sei.

– På sandbunn finner du ofte restene av døde dyr. Graver du med spade finner du sannsynligvis mer liv, tipser Moen videre, og forteller at det rikeste dyrelivet finner du på strender med mye stein og godt med saltvann.

Tidspunktet kan også med fordel velges med omhu. Når det er nymåne eller fullmåne er tidevannsforskjellen størst og vannet lavest.

Farlig liv

Skulle dyrelivet i vannkanten bli for lite spennende, kan norske havområder by på både hai, reinsdyr og geit.

– Det finnes både mange og store haier i Norge. Håkjerringa for eksempel, kan bli enorm og har god appetitt. Nansen fant i sin tid et helt reinsdyr i magen på ei håkjerring, og andre har funnet både geit og malingsspann.

Vanlige arter

* Fjærerur
Sitter på hardt underlag, og klarer seg best i øverste del av fjæresonen. Fjæreruren er bygget opp av kalkplater, og blir 10-15 mm lang.

Kan ofte sees sittende tett i tett på steiner og svaberg, og badegjester kan fort skjære seg på disse. Fjæreruren kan danne flere mil lange belter langs de nordiske klippekystene.

* Strandsnegler
Finnes nesten over alt i fjæra, i ulike artsvarianter. De mest vanlige er vanlig strandsnegl og butt strandsnegl.

Vanlig strandsnegl lever gjerne på hardbunn i strandsonen, mens butt strandsnegl lever på tang. Strandsnegl er en populær forrett på franske restauranter.

* Leddsnegler/skallus
Finnes ofte på undersiden av steiner, i bergsprekker eller andre skyggefulle steder på grunt vann. Har åtte skjellplater omsluttet av en mantel.

En levende fossil – disse primitive bløtdyra har i liten grad forandret seg siden kambrium for 500-600 millioner år siden.

* Albusnegl/albueskjell
Finnes ofte "sugd fast" til steiner og svaberg. Grov i skallet og blir opptil 60 mm lang. Arten er spiselig.

* Hesteaktinie
En sjøanemone som er vanlig helt nederst i fjæra, gjerne under steiner. Den føder levende unger, og har en aggressiv atferd overfor andre sjøanemoner ved at de sprøyter ut neslegift ved berøring med hverandre.

Hestaktinien er meget hardfør og har vært holdt i akvarier i mer enn 66 år.

* Fjæresjørose
Er ofte både fargerik og flott. Den har vakre, ofte fiolettflekkete, kjøttfulle tentakler, opptil 160 stykker hos ett individ.

Flekkene kan også være røde eller grønne. Vanlig helt oppe i overflaten festet til steiner, i sprekker eller på fjell.

* Tangloppe
Svært vanlig under steiner i fjæra. Brungrønne i fargen og rundt 20 mm lange.

Paringen foregår hele året og i 90 prosent av disse dyrenes liv, så hvis du snur på en stein er det stor sannsynlighet for at du vil se to og to individer som henger sammen.

* Tanglus
Vanlig på tang og tare. Flattrykt fra oversiden, fargen er gjerne grønn eller brun med hvite flekker.

* Strandreke
Lever nede i strandkanten, gjerne i områder med sandbunn eller i fjærepytter, mellom alger ålegress, stein og grus. Den har karakteristiske gule ringer på beina, og blir opptil 60 mm lang.

Strandrekene, og særlig arten P. adspersus er ettertraktet menneskeføde.

* Strandkrabbe
Vanlig på grunt vann, og finnes både i saltvann og brakkvann. Finnes ofte under steiner i fjæra.

Kan virke aggressiv. Regnes som en delikatesse lenger sør i Europa, men er lite brukt som mat i Norge.

* Taskekrabbe
Lett gjenkjennelig på den brunrøde fargen på skallets overside, og den gulhvite fargen på undersiden. Taskekrabben brukes gjerne til mat, i Norge tas de største fangstene i Sør-Trøndelag.

Det hvite kjøttet, den brune leveren og rogna hos hunnkrabbene er det som spises. Se etter krabber med gammelt og slitt skall – når en krabbe nylig har skiftet skall, bruker den mange måneder før den er "fullmatet".

* Mosdyr
Ulike mosdyr, spesielt membranmosdyr, er svært vanlig på tare. De danner kolonier på opptil 1,5 meters lengde og 20 cm bredde. Koloniene vokser fort, flere millimeter per døgn.

(Kilde: Frank Emil Moen/Erling Svensen: "Dyreliv i havet")