Han vil forandre barnevernet

– Det er mange ekstreme grupper som hater barnevernet og vil bli kvitt det. Vi mener barnevernet trengs, men at det i dag ikke fungerer slik det skal. Dermed går det på rettssikkerheten løs.

Det sier Roger Larsen. Han er talsperson for Sterk Sammen, en gruppe som mener barnets stemme ikke blir hørt i barnevernssaker. Larsen, som er fra Tønsberg og har en barnevernssak gående i Sandefjord, sier han ble en del av Sterk Sammen fordi han blogget om det han mener er galt med barnevernsforvaltningen.

Del på Facebook

– Må handle

– Nå kan vi ikke lenger bare prate, vi må handle, sier Larsen.

Han viser til at Sterk Sammen – som også har en støttegruppe på Facebook – har hatt møter med ansatte i barne- og familiedepartementet, samt barne- og familieminister Audun Lysbakken (SV).

Larsen hevder gruppa, siden starten i fjor høst, allerede har klart å endre en lov. Han mener det er behov for endring på flere områder:

– Begge foreldre i en sak må sidestilles som omsorgspersoner. I dag er det kun utredning rundt den som har hovedomsorgen. Dermed blir ikke den andre vurdert i like stor grad, hevder han.

– Drives subjektiv synsing

Han er kritisk til det han beskriver som en ukultur i barnevernet:

– Flere barnevernsansatte mangler riktig utdanning og praksis, og enkelte har liten evne til å vise medmenneskelighet. Til tider drives det subjektiv synsing av impliserte saksbehandlere. I tillegg har Fylkesmannen, som kontrollorgan overfor barnevernet, altfor liten mulighet til å etterprøve vedtak fordi lovverket gir små rammer til dette. Derfor har barnevernet i praksis ingen reell kontrollmyndighet, og fungerer heller som en stat i staten, mener Roger Larsen.

Vil la barn ha egen talsperson

Han synes også arbeidsrammene til barnevernet er altfor trange.

– Barnevernsansatte som vil jobbe med hjertet, knebles av korte tidsfrister og trangt budsjett, mener Larsen.

Han og Sterk Sammen jobber også for at barn under 15 år skal ha rett til å få oppnevnt egen advokat, og at en egen talsperson ikke bare skal gjelde mor og far.

– Min største frustrasjon er at selv der alle rundt ser at barnet lider, skjer det synsing som er farget av sakkyndiges personlige holdninger og betraktninger i stedet for faglig forankring. I faget sitt må man ha med seg hjertet – i motsatt fall blir mennesket det gjelder, redusert til et klinisk dokument i en saksmappe, hevder Larsen.