Sporene etter Anders Jahres utenlandsformue endte opp på Cayman Islands. Under en rettssak i 2003 inngikk advokat og bobestyrer Karstein Espelid (til venstre) det første av to forlik med Erik Monsen (nummer to bak fra høyre), som hadde arvet farens kontroll over formuen. (Arkivfoto: Paal Even Nygaard)

Kjøp bilde

Jahre-boet sluttført

30 år etter hans død, settes det nå punktum for Anders Jahres dødsbo.

Sb.no på Facebook

UTENLANDSFORMUEN

  • Da Anders Jahre på 70-tallet ga penger til nytt rådhus i Sandefjord, fikk myndighetene mistanke om en skjult utenlandsformue.
  • I 1991 startet dødsboet for alvor jakten på formuen som var bygd opp siden krigen.
  • Sporene endte på Cayman Islands og eksilnordmannen Thorleif Monsen, som tok kontroll etter Jahres død i 1982.
  • Flere forlik med Monsens sønn Erik, banken Lazard m.fl. har gitt boet nær 1 milliard kroner.
  • Kostnadene har vært på 600 mill. kr.

Tirsdag møtes skiftesamlingen i Jahre-boet. Da vil bobestyrer Karstein Espelid oppsummere arbeidet med å finne Anders Jahres utenlandsformue, en jakt som til slutt innbrakte over én milliard kroner, men også som kostet rundt 600 millioner, etter det Sandefjords Blad erfarer.

Facebook-knapp kommer her

Skiftesamlingen ledes av sorenskriver Knut Rønning, som har hatt oppdraget i flere tiår. Til stede er også representanter for Sandefjord kommune (Geir Ustgård), finansdepartementet (Peder Berg), og for enken Bess Jahre (Jørgen Jahre). I tillegg møter borevisor Kjell Medhus, regnskapsfører Einar F. Hansen og rådgiver Gro Rydjord fra Sandefjord tingrett.

– Svært belastende

Jahre-saken er uten sammenlikning den lengste og mest omfattende bobehandlingen i norsk historie. Boet har i løpet av de 30 årene som har gått siden Anders Jahres død, nøstet opp hvordan han fra 1939 bygde opp en anselig utenlandsformue.
– Dette har vært et enormt boarbeid og svært belastende. Det er som om en vegg faller ut av livet, etter 20 år, sier Espelid, som sammen med kollega Even Wahr-Hansen i advokatfirmaet BAHR har ledet boarbeidet.
Ikke minst har arbeidet avdekket hvordan Jahre og hans medhjelpere forsøkte å skjule Jahres eierskap. Det skjedde både via stråmenn, via bistand fra banken Lazard og fra Jahres høyre hånd Bjørn Bettum.

Hevdet formuen var gave

Etter Jahres død i 1982 tok eksilnordmannen Thorleif Monsen kontroll over formuen, uten at Lazard eller Bettum klarte, kunne eller ønsket å forhindre det.
Utallige rettssaker, seire, tap og forlik fulgte i årene etterpå. I tillegg til boet og Erik Monsen, påsto også selskapet Eikeland (Kosmos) ved Morits Skaugen eierskap til pengene. Skaugen hevdet at utenlandsformuen i virkeligheten opprinnelig var eid av Kosmos, mens Monsen, blant annet i et intervju med Sandefjords Blad på Cayman Islands i 2003, hevdet at pengene var en gave fra Jahre til hans far.
En viktig grunn til at boet lykkes skyldes to bøker av journalisten Alf R. Jacobsen. Bøkene gjorde at bobestyrer Even Wahr-Hansen kom i kontakt med Thorleif Monsens svigersønn, Henry McKinnell. Mot et honorar fikk boet tilgang til sentrale dokumentbevis. Også et beslag hjemme hos Bjørn Bettum i 1994 avdekket viktige dokumenter.

 

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.