Linda Bolt-Hansen er lei av å sitte hjemme. Men hun frykter at banningen som følger med epilepsianfallene, samt at hun bare kan jobbe litt og ikke kan kjøre bil, gjør at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette henne, tross erfaring fra blant annet barnehage og butikk.Foto: Per Langevei (Foto: Per Langevei)

Kjøp bilde

Linda (38) banner ukontrollert – ingen tør å ansette henne

Epileptiker Linda Bolt-Hansen sitter hjemme hver dag. Hennes store drøm er å jobbe.

www.sb.no Se alle stillinger

Sølvi J. Ørstenvik jobber med pasientene på lik linje med kollegene. Men ved PC- på kontorplassen har hun tilrettelagt utstyr. – Jeg føler meg respektert og anerkjent for den jobben jeg gjør, sier fysioterapeuten. Foto: Per Langevei

Kjøp bilde

Nav-leder Hanne Krogh Lyng Sundbø (arkivfoto)

Kjøp bilde

SANDEFJORD KOMMUNES HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING

Sandefjord kommune har retningslinjer for hvordan rekruttering av og tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne skal foregå. Disse er nedfelt i handlingsplan for likestilling i perioden 2010-2014. Her følger et utdrag:

  • Generelt skal det, i utlysningen av ledige stillinger, framgå at alle har like muligheter «uavhengig av kjønn, alder, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne» og «Det tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne, hvis mulig».
  • I retningslinjer for ansettelser: «Hvis personer i kategorien etnisk minoritet eller med nedsatt funksjonsevne er kvalifisert, skal minst 1 av hver kategori innkalles til intervju».
  • Det skal holdes årlige aktiviteter (kurs, samlinger, prosjekt etc.) med søkelys på etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

KILDE: SANDEFJORD KOMMUNE

Epilepsianfallet varer bare et halvminutt når det kommer. Men personer som ikke kjenner Linda Bolt-Hansen (38), kan oppleve henne som svært ufin. For Linda faller ikke om som andre epileptikere. Hun sitter, står eller går rundt mens hun banner – «faen, faen, faen». Mange, mange ganger.

Del på Facebook

– Jeg skjønner jo at få vil ha meg bak en kasse, i en butikk eller noe annet sted med kunder til stede. De synes jo dette er rart. I årevis har jeg blitt kikket og pekt på. Folk tror ofte at det er Tourettes syndrom, men det er altså epilepsi.

Arbeidsgivere kan oppleve det som skremmende å ansette dem, men det er bare en myte at det er komplisert.

LES OGSÅ: Jan Rune på vei ut av uføre

– Søker i 10 år uten napp

Linda, som er 100 prosent ufør, ønsker seg inderlig en liten deltidsjobb. Men hun stiller bakerst i køen – akkurat som mange andre personer som har en fysisk eller psykisk – synlig eller usynlig – funksjonssvikt.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Sandefjord er bekymret, spesielt for de unge.

– Vi kjenner til personer som har søkt jobber i inntil 10 år uten å få napp. Det er skremmende at Sandefjord ligger på topp med arbeidsføre unge uten jobb, som med noe tilrettelegging kan fungere helt fint, sier Britt Gogstad Haugen, leder av FFO Sandefjord.

For Linda handler det mer om selvfølelse enn ekstrainntekt:

– Kan jeg jobbe to korte dager i uka, kan jeg gå med hevet hode og si at «jeg har en jobb». Jeg ønsker å ha noe å gå til. Til tross for epilepsien er det mange ting jeg kan gjøre og lære, mener hun.

Sølvis handicap ingen hindring

Fysioterapeut Sølvi J. Ørstenvik (50), som har så svekket syn at hun regnes som helt blind, har vært i jobb i 27 år. Snaue 25 av dem for Sandefjord kommune.

– Min synshemming ble aldri problematisert i noe intervju. Jeg har en utrolig god leder, og sammen finner vi løsninger som fungerer, sier Sølvi.

Med høy utdanning, men uten jobb, har man ingen rettigheter.

LEG OGSÅ: Knut er Henriks armer

Ber kommunen tilby praksis

Med pasienter jobber hun som kollegene. Til kontorarbeidet har hun forstørrelses- og taleprogrammer til PC-en, en diktafon der kolleger kan lese inn beskjeder, og et forstørrelseskamera som gjør at hun kan lese papir med vanlig skriftstørrelse. Utgiftene dekkes av hjelpemiddelsentralen.

– Kollegene glemmer at jeg ikke ser, og jeg føler meg respektert og anerkjent for jobben jeg gjør, sier Sølvi, som også er nestleder av FFO Sandefjord.

Nå ønsker lokallaget at kommunen, som byens største arbeidsgiver, tar større ansvar for å gi unge med funksjonssvikt arbeidspraksis.

– Med høy utdanning, men uten jobb, har man ingen rettigheter. Enkelte har fått så mange avslag og nesestyvere at de gir opp og heller søker uføretrygd, forteller Sølvi.

Skal vurderes over påske

Sandefjord kommune har i dag ingen fastsatt andel praksisplasser myntet på personer med nedsatt funksjonsevne.

– Men rett etter påske starter vi et helhetlig arbeid med hvordan ønsket om praksisplasser skal håndteres. Det er mange grupper som har spesielle behov og ønsker – personer med nedsatt funksjonssvikt, personer med annen kulturell bakgrunn, unge i en vanskelig situasjon og liknende. Derfor må vi se på helheten, sier personalsjef Lars Petter Kjær.

Personalhåndboken sier følgende om kommunens rekrutteringspolitikk:
«Kommunen ser det som et sosialt ansvar og en samfunnsplikt å ta inn fysisk og psykisk funksjonshemmede der hvor forholdene måtte ligge til rette for det. (...) Når en stilling blir ledig og skal besettes, skal man (...) i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er mulig å ansette en funksjonshemmet i stillingen. Yrkesvalghemmet arbeidskraft bør i visse tilfeller gis prioritet i konkurranse med søkere til utlyste stillinger».

LES OGSÅ: Fønix er beste attføringsbedrift i landet

Gjelder nesten 500 unge

I konkurranse med funksjonsfriske taper personer med nedsatt funksjonsevne.

Sandefjord har akkurat nå 493 unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne som er registrert som arbeidsledige. I tillegg kommer arbeidssøkende som har full arbeidsevne, men som likevel har en funksjonssvikt, der denne ikke hindrer dem i å gjøre jobben.

For begge kategorier kommer i tillegg personer over 30 år.

– Vi ser at de søker og søker, men de får sjelden fast jobb. Arbeidsgivere kan oppleve det som skremmende å ansette dem, men det er bare en myte at det er komplisert. Det avgjørende for suksess er å være løsningsorientert, sier leder ved Nav Sandefjord, Hanne Krogh Lyng Sundbø.

– Arbeidsgivere må tørre

Hun peker på at det er finnes mange typer tilskudd arbeidsgivere kan få, eksempelvis lønnstilskudd eller visse typer utstyr.

– Arbeidsgivere må fjerne barrièrene og tørre dette. Mange med nedsatt funksjonsevne har stor kompetanse og kan være en verdifull ressurs. Det er et samfunnsansvar å også gi disse en jobb, samt å utnytte kompetansen som ligger der, sier Sundbø.

Nav Sandefjord har selv fire ansatte i staben på rundt 100 som trenger tilrettelegging for å kunne gjøre jobbene sine.

LES OGSÅ: – Blir nektet matservering fordi folk tror jeg er full

 

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.