Krever mer for tolking

For 26 år siden ble frilanstolkene definert på samme lønnstrinn som spesiallærere. Siden den gang har frilanstolkene gått opp to lønnstrinn, mens spesiallærerne har økt 12 trinn.

Aksjon

– Det er ikke rettferdig, og henger ikke sammen. I fjor gjennomførte vi også en aksjon, og avsluttet da vi fikk løfte om et godt oppgjør. Resultatet var de to første lønnstrinnene i opprykk på 25, sier Inger Lise S. B. Skarsbakk og Kristin Gustavsen.
I praksis betød det noen få tusenlapper i året, og ikke i nærheten av hva tolkene forventet. Som fast ansatt tolk i tolketjenesten har man ordnede arbeidsforhold, 50 prosent overtidsbetaling på dagtid og 100-133 prosent overtid i helg eller høytid. Frilanstolkene har 25 prosent, uavhengig av ukedag, helg eller høytid, og først etter klokken 14.
– Arbeidsmiljøloven sier at overtidsbetalingen minimum skal være 40 prosent, men siden vi er frilansere, omfattes vi ikke av lovverket. Vi har heller ingen forhandlingsrett, og føler oss stemoderlig behandlet av staten, sier Kristin Gustavsen.

Kvinneyrke gir dårligere lønn

Hun er frilanstolk på full tid, og i forbindelse med den pågående aksjonen der frilanstolkene nekter å arbeide, merker hun det i lommeboka.
– Tolkeyrket er i stor grad en kvinnearbeidsplass og en omsorgstjeneste. Kanskje er det derfor vi ikke har vært flinke nok i lønnskampen. Men vi er glade i og stolte av yrket vårt. Det er variert og vi kan tolke alt fra en fødsel til bibliotekutdanning og fotballtrening. For mange brukere er behovet enormt, og med dårlige vilkår vil det bli færre som velger denne yrkesveien. Det vil igjen få store konsekvenser for brukerne. Derfor er vår kamp for bedre betingelser også en kamp for brukerne, sier Skarsbakk.
I Norge er det om lag 250 frilanstolkere i dag, og de dekker omkring 50 prosent av oppdragene.
– Vi er viktige, slår de to fast.

Vår kamp for bedre lønn er også en kamp for brukerne.
INGER LISE S. B. SKARSBAKK OG KRISTIN GUSTAVSEN