Kevin (4) sover godt og greit i egen seng, selv om han tilbrakte de to første leveårene mer eller mindre i foreldresenga. Lillebror Chris (1 1/5 år) sover fremdeles i foreldresenga, noe mamma Camilla Rian føler er riktig. Pedagog Solveig Albrecht Wahl skulle ønske flere gjorde som Camilla og mannen. FOTO: PER LANGEVEI
Kjøp bildeLokal fagstrid om søvn
Pedagog Solveig Albrecht Wahl er svært kritisk til enkelte søvnråd søvnterapeut Karin Naphaug gir småbarnsforeldre. Hun mener Naphaug mangler kunnskap om barns behov for nærhet.
Sb.no på Facebook
Jeg reagerer sterkt på de søvnråd Karin Naphaug gir. Gjennom sine råd tilkjennegir hun manglende kunnskaper om barnets medfødte behov for nærhet. På grunn av sin uvitenhet gir Naphaug foreldrene også urealistiske forventninger om hvor mye et spedbarn normalt sover. Dermed er begrepet "søvnproblem" blitt en realitet. Dette kan hun tjene gode penger på, påpeker Solveig Albrecht Wahl.
Karin Naphaug er utdannet barnesykepleier og helsesøster, og hun driver blant annet eget firma som søvnterapeut. Nylig ga hun ut boken "Sov godt!", der hun serverer flere søvnoppskrifter for barn inntil åtte år.
Ta ikke hensyn
Solveig Albrecht Wahl, utdannet pedagog, har arbeidet med barn blant annet innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste. Wahl har i den senere tid publisert artikler om blant annet søvn og spedbarnsomsorg i Tidsskrift for Norsk Psykologforening og Tidsskrift for Den norske lægeforening. Hun har bodd i Sandefjord i 37 år, mens Naphaug er fra Sandefjord, men nå er bosatt i Oslo.
Naphaug råder foreldre til ikke å ta opp en baby som lager smålyder dersom barnet er mett, rapet ferdig, har tørr bleie og ikke har vondt i magen. I tillegg anbefaler hun Ferber-metoden. Disse rådene tar ikke hensyn til barns genetisk betingede forventninger om mer eller mindre kontinuerlig kroppskontakt med en omsorgsperson, også om natten, sier Wahl.
Viser til forskning
Hun trekker linjer til hva voksne ville si om en slik avvisning.
Jeg vet ikke hva jeg som voksen ville ha følt og opplevd, om jeg hadde blitt behandlet slik i en situasjon der jeg er fortvilet og redd, sier Wahl.
Hun sier selv hun har "forsket i andres forskning" og støtter seg blant annet til professor Margot Sunderland og søvnforsker James J. McKenna.
Forskere spør seg hva som skjer med et spedbarns hjerneutvikling når det skriker over lengre perioder og kroppen oversvømmes av adrenalin og stresshormonet kortisol. Etter fire års forskning skriver Sunderland i en bok at "kontrollert gråt" kan skape varige forstyrrelser i måten barns hjerne utvikler seg på. McKenna har funnet ut av samsoving med foreldre i trygge omgivelser der ammingen er selvregulert, beskytter barnet, sier Wahl.
Frykter ensidighet
Hennes bakgrunn for kritikken er foruten faglig uenighet er at hun frykter at ensidig mediefokus på enkelte søvnmetoder kan gi foreldre et inntrykk av at det ikke finnes alternative måter å skape søvn på. Wahl mener også at Karin Naphaug mangler kunnskap om babyers sultsignaler.
Når Naphaug fraråder foreldre å ta opp barn under tre måneder med en gang de lager smålyder, kan hun ikke være kjent med at barnet gir signaler på sult lenge før det begynner å gråte. Det være seg uro, snøfting, smatting, suging på egen hånd og raske øyelokkbevegelser, sier Solveig Albrecht Wahl.
(Arkivartikkel fra 27.10.2007)















