"Änglar, finns dom ?"

"Hjertnespromenaden og det vidunderlige". Dette var overskriften på et fyrverkeri av en artikkel i Sandefjords Blad i forrige måned, ført i pennen av professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Artikkelen taler for seg selv og skal derfor ikke rekapituleres her. Men et hovedpoeng er at Hagtvet nå mener det er på tide å bryte med den nåværende beslutningskrise mht. Hjertnespromenaden. Han drar paralleller til Ibsens Nora som går og venter på at "det vidunderlige" skal skje... Men som vi vet, hennes Helmer klarte ikke å ta de nødvendige grep om sitt liv – og Nora gikk sin vei.

Hagtvet er en mann med visjoner, og han har tro på at "noe Ibsensk vidunderlig vil kunne skje på Hjertnespromenaden", som han sier. Han tror på en tilbakeføring av Hjertnespromenadens rekke med sveitserhus, og appellerer til dagens eiere av Hjertnespromenaden og deres forhåpentlige "element av donasjon og borgerånd", idet han viser til den lange rekke av donatorer som i tidligere tider beriket vår hverdag her i byen og ga byens borgere og besøkende av sin overflod. "Å ha penger er å vise samfunnsbevissthet", sier professoren, som inviterer til en bred dugnad av alle gode krefter i byen, med det mål for øye å "føye nok en severdighet til denne byens usedvanlige samling av vakre attraksjoner". Han viser til Ålesunds suksess som Jugendbyen fremfor noen, og slår til lyd for et sandefjordsk nasjonalt museum for sveitserstilens trearkitektur. Det og intet mindre!

Tanken om en tilbakeføring av Hjertnespromenadens rekke av sveitserhus til fordums prakt er for øvrig ikke ny. Da det i 1995 ble fremmet forslag om riving og nybygg på Hjertnespromenaden, fikk Foreningen Gamle Sandefjord (FGS) – som mange sikkert husker – laget et alternativt forslag til utnyttelse av dette "hjertebarnet", basert på de samme tankene. Tilhengere av riving mente vi hadde nok av sveitserhus her i byen, og at vi derfor godt kunne kvitte oss med noen av dem, mens FGS slo til lyd for å gjøre noe positivt ut av denne ressursen, og foreslo å gjøre Sandefjord til en "Sveitserhusenes By". Enden på visa i -95 var at formannskapets flertall ga sin støtte til bevaringsforslaget. Saken kom dermed ikke så langt som til bystyret, og siden den gang har området ligget omtrent slik det gjør i dag.
Gunnar Noer tok i et leserinnlegg under overskriften "Restaurering" (18.11.04) til orde for lignende tanker. Han antydet at en restaurert Hjertnespromenade ville kunne inneholde kafeer, gallerier, kontorer etc. De husene han foreslo å flytte hit var riktignok Skippergata 6 og Framnesveien 37, men dette har jo som kjent ikke FGS helt sansen for. Historien har imidlertid delvis gitt Noer rett. Vi har i dag Castberggården som huser suksessen "Kulturhuset Promenaden", Weggergården har fått en ansiktsløftning (sml "Det Rosa Huset"! ), og skal bli kafé, og Thorsens hus og hage er som alltid en pryd for gata. Så utviklingen går så avgjort i riktig retning i Hjertnespromenaden.

Forøvrig er sveitserhus stadig i fokus i Sandefjord, slik vi har sett i forhold til Framnesveien 37. Men så blir vi altså fortalt at sveitserhus har vi jo bare så altfor god råd på her i byen! Den som sist delte sine tanker om dette med oss, var kommuneadvokat Ivar Otto Myhre. Ifølge SB (25.10) utbasunerte han at "i Sandefjord kryr det av sveitserhus av denne typen". Han sluttet seg dermed til bygningsetatens syn, nemlig at sveitserhus har vi så mange av at de ikke kan regnes som kulturminner, så la oss bare rive i vei.
Som kjent delte verken Fylkeskommunens kulturminneansvarlige eller Fylkesmannen dette synet. Men det er et tankekors at vi som kommune ikke har maktet å gjøre noe positivt ut av denne vår usedvanlige rikdom på over 100 år gammel snekkerglede og håndverkskultur, til tross for at det altså mysser av vakre og velholdte sveitserhus i kommunen. Byggeskikken er like gammel som Jugendstilen, men materialet er tre, og følgelig langt mer forgjengelig enn Jugendstilens mer bestandige trearkitektur. Men hva hadde vel skjedd med den stakkars ålesunder som i dag hadde våget å si om et av byens Jugendhus, "la oss rive det, vi har jo så mange av dem her i byen ?". Tanken kan knapt tenkes.

Restaurere Hjertnespromenaden. Kanskje vi skulle unne oss et aldri så lite tankeeksperiment: Sett nå at Nordea Liv i en eller annen overskuelig fremtid skulle komme til en avtale med Gjert-Erik Henriksen om eiendommene på Torvet. Og sett at man da begynner på den utvidelsen av Hvaltorvet som et flertall av Sandefjords folkevalgte har sagt ja til. Da må man fjerne tre eldre trehus; man må fjerne vestfoldhuset/sveitserhuset (med Bobben) på Torvet, man må fjerne det gule toetasjes huset ved siden av Skippergata 6, og man må fjerne kanskje byens aller eldste sveitserhus, Museumsgata 22.
Disse husene er altså pr. i dag "dødsdømte", i kraft av folkevalgte beslutninger. Men "stumpene" kan berges, i Hjertnespromenaden! Det toetasjes tømmerhuset (fra 1828) kan tilbakeføres (dør og vindusåpninger er sannsynligvis de originale), et restaurert Museumsgata 22 (fra 1865) med sentrums flotteste glassveranda vil gå vakkert sammen med Castberggårdens snekkerglede. Og Vestfoldhuset med "Bobben" (fra 1869) vil for alle tider kunne minne en vandrer langs Sandefjords Champs Élysées på at han nå befinner seg i en Vestfoldby.

Med andre ord: Vi kan – forutsatt at der er vilje til det – fylle Hjertnespromenaden med autentiske Sandefjordshus, fra noenlunde samme tidsepoke som dem som nå ligger der, de er alle fra ca. 1870. Vi vil styrke vårt image som "Sandefjord – Sveitserhusenes By", vi vil kunne vise til at en fordums rivningskultur nå er avløst av en vilje til å rette opp noen av fortidens synder og vi vil bli kjent som en by som tar aktivt vare på sin historie og sitt miljø. Dette vil i så fall være et ganske så unikt prosjekt, og det vil utvilsomt sørge for behørig oppmerksomhet for byen langt ut over byens grenser.
Og i området mellom Hjertnespromenadens restaurerte rekke og Torggatas trehusrekke vil der så være plass til spennende ny utfyllingsarkitektur, som ikke dreper det gamle, men spiller opp til det – og på lag med det. Gode arkitekter kan selvsagt gjøre dette – forutsatt altså at der fremdeles finnes "et element av donasjon og borgerånd". Änglar, finns dom?"

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 00:57.