Boligskatt Færre med formuesskatt

Med det nye verdsettingssystemet for boliger som Regjeringen nå innfører, vil om lag 120.000 færre betale formuesskatt, 615.000 får redusert formuesskatt sin, mens om lag 155.000 får økt formuesskatt. Det betyr et mer rettferdig skattesystem og omfordeling når det gjelder bolig.
Dette vises tydelig ved at 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt, etter denne omleggingen vil få redusert skatt. Formålet med endringen er å få en bedre sammenheng mellom boligens ligningsverdi og boligens markedsverdi. Det betyr igjen at den skjevheten som er når det gjelder dagens ligningsverdi på boliger rettes opp.
Ligningsverdien øker fra 20 prosent til 25 prosent av markedsverdien, men bunnfradraget økes også vesentlig. For enslige må en nå ha en skattemessig formue etter fradrag for gjeld som overstiger 700 00 kroner før en må betale formuesskatt. For ektepar er summen 1.4 mill. kr. Det betyr i praksis at dersom huset er eneste formue, og med en verdsetting på 25 prosent (som er gjennomsnitt) av markedsverdi, kan en eie en gjeldfri bolig opp til 5.6 mill.kroner uten å måtte betale formuesskatt. For enslige vil dette beløpet være 2.8 mill. kroner for en gjeldfri bolig.

Dette er ingen ekstraskatt slik noen ynder å framstille det som. Ligningsverdien av bolig har alltid inngått i skattegrunnlaget, og denne endringen har kun betydning for formuesskatten. For minstepensjonister anslås at samlet vil disse betale over 100 mill. kroner mindre i skatt med de nye reglene fordi bunnfradraget heves betydelig, og pensjonister og enkelte enslige forsørgere med lav inntekt får særskilte lettelser gjennom skattebegrensingsreglen.

Forskjellen på det nye og gamle systemet er at vi nå vil få mer ensartete og rettferdige ligningsverdier, som er under taket på 30 % av markedsverdien.
Dette er en mer rettferdig formuesverdsetting av boliger for dem som betaler formuesskatt, og vil gi en omfordeling fra høyinntektsgrupper til lavinntektsgrupper. Sakte, men sikkert omfordeler vi slik vi lovet ved valget i 2009!