En lang prosess

Min bror Arne, og hans avdøde kone Karen som døde av kreft for ca. 10 år siden, skrev felles testamente med alt til kreftsaken – penger og alt inventar i boligen. Nå viser det seg at pengene var viktig, men de takler ikke verdisaker.
Jeg ba representantene tømme leiligheten så fort som mulig da det var så sterke minner etter min bror i boligen, da jeg var til stede nesten hele tiden han kjempet for livet. Det er minner jeg ikke kan pusse ut.
Svaret var: Det går ikke så fort, foreningen har bare eldre medlemmer som ikke kan bære eller rydde. Jeg lurte på om det var mulig å overdra inventaret til for eksempel Frelsesarmeen. Svar: Ikke lovlig. Det ble også svart at de tok den tiden de trang og betalte husleie og strøm måned for måned. Dette har kostet arven fem måneders husleie. Mitt ønske ble helt neglisjert. Jeg har ikke fått noen henvendelse fra ledelsen i foreningen. Jeg er eneste familie av min bror i Sandefjord.
Testamenter gjerne penger til kreftsaken, men jeg anbefaler å gi det til lindrende enhet i Sandefjord og til Oslo kun forskning.
Jeg har levert en oppstilling av innboet for å få redegjort for hvor meget som har innkommet ved salget av eiendelene.
Som en avslutning på mitt innlegg vil jeg takke advokat Cormier, som representerer Sandefjord Kreftforening. Jeg er alltid blitt tatt imot med et varmt smil. Hun er det eneste medmenneske jeg har møtt i denne saken.

Trygve Lyrvang