Et inkluderende arbeidsliv?

Dette innlegget er fra en gruppe døve som jobber på AKS (Andebu kompetanse og skolesenter) som vil ta opp problemer vi møter på grunn av dårlige holdninger hørende kolleger viser, og hvorfor vi trenger holdningsendringer overfor døve ansatte.
Døve som er i arbeidslivet er opptatt av kontakt med sine kolleger. For eksempel når det er lunsjpause er det viktig at alle bruker tegnspråk straks det kommer en døv til stede. Døve som har pause er interessert i sosial kontakt, og vil vite hva de andre snakker om.
Som døve ansatt har vi opplevd forskjellsbehandling på arbeidsplassen. I et tilfelle ønsket en døv å bytte arbeidsoppgaver etter å ha arbeidet som miljøarbeider og hatt ansvar for den samme eleven i seks år. Det var svært krevende og den døve ansatte trengte nye oppgaver og tok dette opp med sin leder. Men han opplevde ikke å bli hørt. Han fikk beskjed om at han måtte fortsette å arbeide med den samme eleven til tross for stor slitasje. To av hans hørende kolleger ba også om avløsning, og nye oppgaver da de hadde noe av den samme opplevelsen da de var utslitt. De fikk straks bytte arbeidsoppgaver, mens den døve måtte fortsette som før.
På arbeidsplassen til en av oss er det 15 ansatte. Det er bare en døv som er fast ansatt. Gleden var stor da ytterligere en døv fikk midlertidig ansettelse i deltidsstilling. Det betydde at to døve kunne få anledning til å arbeide sammen en helg i måneden. Det var viktig for oss å kunne komme på arbeid en helg hver måned og treffe en døv kollega som vi kunne kommunisere ubesværet med. Men det skulle ikke vare lenge, bare ca. fem-seks helger i løpet av et halvt år. Da ble turnusen splittet. Dette tok den ene døve opp med lederen, men fikk beskjed om at det var av hensyn til en annen ansatt som fikk en bedre skyssordning til jobb. Lederen sa at dette også var drøftet med den andre døve kollegaen. Men da vi to døve snakket med hverandre, ble det klart at ingen av oss hadde sagt seg enig i turnusskiftet. Vi fikk bare beskjed at sånn ble det. Vi opplevde oss fullstendig oversett.
På denne arbeidsplassen arbeider miljøarbeidere/ -terapeuter med å gi tjenestetilbud til døve med andre funksjonshemninger i tillegg. Holdningen til tegnspråk er dårlig på denne arbeidsplassen. Det er ikke høy bevissthet om at tegnspråk skal brukes hele tiden, for å inkludere både elever og ansatte som er døve. Bare noen få kollegaer er flinke til å bruke tegnspråk.
En av oss som underskriver dette innlegget har mer enn tyve års arbeidserfaring og har arbeidet under flere ledere. Erfaringen tilbake i tiden var at lederne var oppmerksomme på sine døve ansatte. De ble hørt, tatt med på råd, og det var en selvfølge at alle skal bruke tegnspråk, selv om de behersket det varierende grad. Opplevelsen er nå en tilbakegang, der døve kan oppleve seg utenfor og tilsidesatt på arbeidsplassen.
Vi er døve ansatte som de seneste årene har forsøkt å si ifra om den negative utviklingen der mange hørende ansatte lar være å bruke tegnspråk, og at døve ofte føler seg isolert og utenfor i arbeidssituasjonen. Vi har tatt dette opp på husmøter. Bedriftshelsetjenesten har også satt fokus på dette. Det har også vært innlegg i Døves tidsskrift og Signofolk. Men til tross for dette kan vi ikke se at situasjonen har blitt noe bedre. Vi er derfor en gruppe døve som kommer med et felles innlegg. Vi ser at det må komme en holdningsendring hos hørende ansatte. Vi forventer at dette blir diskutert på alle arbeidsplasser og i ulike grupper, og at vi skal få se en endring i praksis – et miljø som inkluderer alle.

Paul Helland,
på vegne av døve ansatte ved AKS