Et særpreget miljø

"Å, vær så snild og riv det ned så kanskje at det kan bli fred."
Dette skrev 100-åringen Johan Olsen for 40 år siden i diskusjonen om å bevare barndomshjemmet på Mølleråsen.
I disse dager forandres Sandefjord like mye som i årene etter den store bybrannen i 1900. Byutvikling er nødvendig. I gode tider gjennomføres storstilte utbygginger. Kilen, Hvaltorvet, Hjertnespromenaden….
Tidene har nå vært så gode at selv kommunen en tid har vaklet i synet på hvordan noen av dens viktigste eiendommer fra byens fortid skal forvaltes. Det ser heldigvis ut til å kunne bli gode løsninger for Pukkestad og Kathrineborg.
Sandefjords politikere har også vist evne og vilje til å sikre at unike kultur- og naturverdier blir bevart og tilgjengelig for allmennheten. Midtåsen og Yxney er stikkord.
Bybrannen stoppet ved Linaae-gården. Her er det fortsatt et sammenhengende, særpreget bygningsmiljø. Byens politikere kan redde Linaae-gården. Er det ikke mulig å utvise økonomisk romslighet og finne en verdig løsning i forhold til familien Kristoffersen?

Torkel Fagerli