Felles front mot islamisme

Nordmenn flest har et feilaktig bilde av holdninger som gjør seg gjeldende blant norske muslimer. Avviket kommer til syne i en meningsmåling tankesmien Liberalt Laboratorium nylig fremla. Her sier et overveldende flertall av muslimene ja til mer integrering – og til sitt eget ansvar for å medvirke til denne prosessen. Et lite mindretall går ukentlig i moskeen, og bare to prosent oppgir å ha hørt forkynt "sverdets jihad" over Norge. På flere av punktene er bildet nærmest omvendt av hvordan befolkningen ellers tror det forholder seg. Nå kan nok slike målinger være beheftet med større metodiske problemer og flere feilkilder enn mange andre. En annen sak er spørsmål som ikke er stilt.

Poenget med undersøkelsen bør uansett ikke begrenses til at "vi" har tatt feil av "dem", i det såkalte storsamfunnets perspektiv, og at problematiske holdninger stort sett kan rubriseres som myter og overdrivelser. Eksempelvis kunne det fortjene en oppfølging at "bare" hver syvende muslim vil innføre sharialovgivning her i landet. Hva rommer egentlig slike svar?

Men hovedkonklusjon blir at muslimer gjennomgående stiller seg positive den vestlige, liberale samfunnsformen. Det man stiller seg positiv til, er også noe man normalt vil være med på å forsvare. Og her er det grunn til å hente inn det som er Liberalt Laboratoriums prosjekt: Å bygge opp motstandskraften mot de islamistiske krefter som angriper vår samfunnsform; islamisme definert som en avart av den religionen som utøves av noen millioner vestlige samfunnsborgere.

I visse sammenhenger er det nok riktig at dialog er en illusjon som problemløser, og at bare en tydelig front duger. Men, som forumets styreleder Martin E. Sandbu fremholder, her må det dannes en felles front av alle som vil forsvare samfunnets liberale verdier. Og den muligheten svekkes i alvorlig grad hvis folk flest ikke kan, eller forledes til ikke å ville, se forskjell på muslimer og islamister.

Håpet ligger i en samfunnsdebatt uten en evig svart/hvittpolarisering, en reell dialog på vår felles side av fronten. En dialog hvor også flere "vanlige" muslimer deltar, og som – på ekte dialogers vis – ikke tilslører det som måtte være av konflikter.