Fett = flott
Sb.no på Facebook
Jostein Johansen gir oss i et leseverdig innlegg eksempler på bruk og feil bruk av uttrykk som kanskje er på vei ut av språket vårt. I den sammenheng kan det være greit å smette inn med noen ord og uttrykk som på ymse vis blir brukt feil eller er direkte «gæærnt».
En semantisk merkverdighet- iallfall for oss som for lengst har passert holdbarhetsdatoen er når ord og uttrykk får en betydning som nærmest er det motsatte av det opprinnelige. For eksempel som her: Du ser skikkelig fet ut i den kjolen, mamma», eller: «Det var et fett arrangement, synes jeg». Eller elev på SVGS: «Jeg vil bli arkitekt. Det virker morsomt og fett». Fett betyr vel her flott og for elevens vedkommende interessant.
Han flyktet over hals og hode, sier vel de fleste av oss. Men det finnes de som sier hals over hode, og det er det logiske og korrekte. Ellers synes jeg det er ille når en kontaktlærer forsøker seg med «Oppsiktsvekka». Ganske oppsiktsvekkende spør du meg. Og fra samme mann:»At på til» istedenfor attpåtil.
Nå er forresten barn ikke lenger barn. De kan f.eks. være surrogatbarn eller bonusbarn. Surrogatbarn har jeg er barn som gifte eller samboerpar av samme kjønn har fått. Hjelp utenfra må de på den ene eller andre måten i begge tilfelle ha fått. Men bonusbarn hva er det? Bonus betyr jo f.eks. s andel av utbytte, gevinst, belønning, ekstragevinst (engelsk Productivity bonus). Det vil si når man produserer mer enn forventet!
Betegnelsene surrogatbarn og bonusbarn må vi vel fortsatt leve med, men ordene er hittil forskånet fra å bli opptatt som nyord i norsk.
Ett av mine barnebarn som studerer og som de fleste studenter gjerne vil ha mer lommepenger (ord som er på vei ut ?), forsøkte å innynde seg hos sin far ved å spørre om han hadde penger å avse til « trivselsstønad». Fint ord, men blir nok ikke godtatt som nyord!
For de av oss som står i fare for å gå seg bort idet rådende språklige villnis, er det vel liten eller ingen trøst å finne i dette utsagn:»Språket har jeg ingen problemer med. Det er alle ordene som volder meg besvær.»
Knut Gjertsen
