Frafallet i videregående opplæring – en politisk utfordring

@$:KOMMENTAR
@Byline.kommentar:Guttorm Eggen, leder seksjon videregående opplæring, Utdanningsforbundet Vestfold
@$:
Når en studerer statistikken i "Vi følger et årskull" rapport nr. 2 oktober 2008, ser en at bare 2 av 3 elever i videregående opplæring i Vestfold gjennomfører de første to årene med bestått karakter i alle fag. (Tallene for hvor mange som fullfører alle tre år, er ennå ikke klare.) Resten av elevene har enten sluttet eller ikke bestått ett eller flere fag. Tall fra SSB viser at i underkant av 80 % av elevene har gjennomført og bestått videregående opplæring 10 år etter at de begynte. Samtidig vet vi at de som ikke gjennomfører videregående opplæring, har store problemer med å få jobb. Hvilke tiltak kan partiene tenke seg for å gjøre dagens unge rustet for et arbeidsmarked der behovet for ufaglært arbeidskraft er sterkt synkende?
@$:
Mange elever vet for lite om de ulike alternativene når de i ungdomsskolen skal velge programområde i videregående opplæring. Hva vil partiene gjøre for å bedre kvaliteten på elevenes karrièreveiledning/utdanningsveiledning?
Fylkeskommunene har vært underfinansiert gjennom flere år. Bevilgningene har ikke holdt tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Hva vil partiene gjøre med dette misforholdet?
@$:
Så lenge det ikke er en øvre grense for hvor mange som kan være i en elevgruppe, er det gjerne økonomien som får bestemme. Hva vil partiene gjøre for at det skal bli mulig å følge opplæringslovens krav om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, lærling og lærekandidat?
Fellesfagene på yrkesfaglige studieprogram oppleves av mange som lite relevante og svært krevende, noe som går ut over motivasjonen. Hvordan vil partiene gjøre lærerne rustet til større grad av yrkesretting av opplæringen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene?
@$:
Ikke alle elever på yrkesfaglige programområder får læreplass etter VG2. Hva vil partiene gjøre for å gi disse elevene et godt opplæringstilbud?
Gjennomsnittsalderen for lærere i den videregående skole i Vestfold er i dag ca. 55 år. Selv om søkningen til lærerutdanning har hatt en økning i år, er den langt fra tilstrekkelig for å dekke behovet for nye lærere det nærmeste tiåret. Hvilke tiltak vil partiene iverksette for å få lærere til å stå lenger i jobb? Hva vil partiene gjøre for å heve statusen til læreryrket slik at vi kan rekruttere de beste studentene?
Fylkesmannen gjennomfører tilsyn for å kontrollere at skolene overholder bestemmelsene i opplæringsloven. Hvilke sanksjoner mener partiene bør settes i verk overfor skoler som ikke oppfyller loven?
Tiltak mot frafall krever systematisk arbeid og koster penger, men det vil lønne seg for samfunnet. Vi har ikke råd til at store deler av ungdomskullet faller utenfor.

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 12:03.