Fredet hus brenner

Gjenoppføring av brannskadede Linaaegården i Sandefjord skaper debatt. Er gjenoppføring i strid med moderne vernepraksis? Saken om gjenoppføring av det fredede trelastlageret i Schweigaards gate i Oslo som ble totalskadd etter brann i 2003 viser praksis i slike saker.
Restene av trelastlagerets fasade ble revet, men krevet gjenoppført i kopi av vernemyndighetene. Forskjellen er at Linaaegården er midlertidig fredet, mens trelastlageret var permanent fredet. Begge bygningene er beskyttet av Kulturminneloven og argumentene i de to sakene er svært like.

Den midlertidige fredningen av Linaaegården står i prinsippet like sterkt som den permanente fredningen av trelastlageret, men siden vedtaket om fredning av Linaaegården er påklaget av eier kompliseres vernemyndighetenes handlingsrom. Både Riksantikvaren og fylkeskommunen kan kreve gjenoppføring, men Riksantikvaren må først avgjøre klagen. Alle er derfor satt ut av spill inntil klagen er avgjort. Dermed hviler ansvaret nå på riksantikvar Jørn Holme.
Opprettholder Holme den midlertidige fredningen, innebærer det at fredningssak igangsettes umiddelbart. Det betyr at den brannskadede bygningen skal gjenreises. Dermed sitter Holme alene med nøkkelen i denne betente saken. Fristen for gjenoppføringskravet er seks uker etter brann, men kan forlenges av Holme.

Trelastlageret i Oslo ble fredet i 1997 og fredningen omfattet fasade, kontorbygninger og haller. I det opprinnelige fredningsvedtaket heter det: «Slik har stedet framstått som symbolbærer for denne lange nasjonale utvikling og trelasttradisjon i byen. Trelastlageret har slik oppnådd å få en ikonaktig betydning som også beriker sine nære omgivelser».
Trelastlageret brant i 2003 og rester i form av en skadet murfasade sto tilbake. Likevel bestemte Byantikvaren i Oslo i samråd med Riksantikvaren at restene av selve fasaden skulle opprettholdes som fredet. Imidlertid måtte fasaderestene rives pga. av den tekniske tilstanden og Byantikvaren vedtok gjenoppføring i kopi: « … tillatelse til å rive gjenstående fredete fasade i Schweigaards gate 28 påfølgende ufravikelige vilkår: En dokumentert rekonstruksjon av gatefasaden, tegnet av arkitekt Harald Kaas, skal utføres og snarlig gjenoppføres på stedet, senest og innen 2 – to – år.» Saken var på forhånd prinsipielt avklart med Riksantikvaren.

Byantikvaren begrunnet tiltaket slik: «Schweigaards gate 28 vil etter en slik gjenoppbygging representere et kulturhistorisk ankerfeste i dette området. Denne delen av byen var opprinnelig sterkt preget av trelasthandelen, en næring av stor betydning for utviklingen av byen gjennom mange år. Anlegget representerer derfor en viktig epoke i byen».
Byantikvaren i Oslo oppsummerte begrunnelsen for å gjenoppføre trelastlagerets fasade slik: «Trelastlageret har inntatt en varig ikonaktig plass i folks bevissthet og det nye idékonsept vil bidra til å opprettholde og gi stolthet til denne historiske forståelse i byen».

Linaaegården har også en ikonaktig plassering i både bybilde og historie som kan sammenlignes med trelastlageret. Huset representerer en epoke i utviklingen av norsk skipsrederi mellom 1700-tallets handelsrederier og 1900-tallets magnater som Anders Jahre. Bygningen er dessuten en meget elegant framstilling av senempirens lette, villapregede bebyggelse med halvvalmet tak, svai og symmetrisk fasade. Dens like mangler på den nasjonale fredningslisten.
Eiendommen er et uttrykk for Sandefjords historie da villapreget gjorde seg gjeldende i sentrum. Senere ble Storgata utviklet med avrettet gateløp og fasader langs gaten. Dette er utgangspunktet for at Riksantikvaren har inkludert eiendommen i et nøye avgrenset sentrumsområde som har nasjonal verdi.

På grunn av Linaaegårdens sterke posisjon i bybildet som ankerfeste for et bevart trehusmiljø, og den ikonaktige rollen eiendommen har som uttrykk for en nasjonal by- og skipsrederhistorie sammen med Rådhusgata 8, må den fredede bygningen gjenoppføres. Alternativet er kursendring som oppfordrer til å bli kvitt vår mest sentrale materielle historie. Etterlyser vi riksantikvar Holme forgjeves fordi han er midlertidig fredet – av miljøvernminister Erik Solheim? Mens vernemyndighetene krangler seg imellom øker faren for ny ildspåsettelse.

Bente Bjerknes, Fortidsminneforeningen, avdeling Vestfold