Frelsesarmeen – til hjelp for andre

u «Vi har ikke bruk for Frelsesarmeen i Sandefjord», lød budskapet som møtte korpssoldatene høsten 1909. Utsagnet ble raskt gjort til skamme, og siden virksomheten ble gjenopptatt 9. oktober 1909 – etter å ha ligget nede siden bybrannen i 1900 – har kontinuerlig uegennyttig innsats vært til hjelp for andre. Vanskeligstilte var det for 100 år siden, og det er det den dag i dag.

Frelsesarmeen trenger penger for å hjelpe mennesker som ikke engang har til å dekke sine aller nødvendigste behov – blant annet i forbindelse med julen. Da er det bare å åpne lommeboka for de mange av oss som har rikelig, og bidra til en smule støtte også for dem som trenger det mest.

Organisasjonen har altså vært på banen lokalt i sammenhengende 100 år, og innsatsen for lokalsamfunnet har vært formidabel. Det er blant annet mange munner å mette og mange sjeler å trøste, og for å klare oppgaven trengs midler. Her er julegryta en svært viktig inntektskilde, selv om hjelpen fordeles over hele året.

De fleste av oss beveger seg i de deler av samfunnsrommet hvor denne virkeligheten vanligvis ikke er så synlig. Og de som befinner seg i denne vanskelige livssituasjonen gjør også stort sett alt for at deres nød skal bli minst mulig åpenbar. Fattigdom oppleves skambelagt, og vanskeligst og vondest føles denne situasjonen for barna. Derfor er det bare å grave dypest mulig i lommeboka for de mange som har litt til overs. Det kommer svært godt med for dem som trenger det mest – via Frelsesarmeens hjelpende hånd.

Rekrutteringen til offiserkorpset har imidlertid gått kraftig ned og representerer et skår i gleden ved jubileet. «Jeg håper det kommer noen etter meg, men det er slett ikk sikkert. Det har vel med velstandsøkningen å gjøre», tror korpsleder Øyvind Henriksen.
Velstandsutviklingen til tross: Det er en god del fattigdom i Sandefjord også – som gjør det lett å være enig med Henriksen: «Det skulle ikke vært lov her i landet».