Fysiske midtdelere

Sitter her med gledestårer, etter å ha sett Høyres leder, Erna Solberg, uttale at de vil ha inn full utbygging av E18 mellom Oslo og Kristiansand i neste NTP-periode, med fysiske midtdelere. Er det lov å håpe at det endelig ser ut til å løsne for våre folkevalgt, og gir dette håp for de andre stamveiene og ulykkesbelastede strekningene?
17. juli er det to år siden den tragiske ulykken hvor lillesøster, min svoger og lille niese Andrea på fem år ble drept i en frontkollisjon på E39 ved Helleland i Rogaland. En stamvei uten fysisk midtdeler. Smerten har vært til tider vært kolossalt tøff å hanskes med, og smerten ved at ingenting virker å bli gjort med disse tragiske frontkollisjonen enda verre.
De siste dagers fokus på dødstallene i trafikken har vært på sin plass. Vi kan ikke sitte uten å reagere med mer handling enn vi gjør i dag. 9 km for 2007 og 10 km midtdelere for 2008 på 2/3 felts veier er rett og slett en hån mot alle de 100 som hvert år blir drept i frontkollisjoner.
Navarsetes utspill, hvor hun fraskriver seg ansvaret, med å sitere sin kjørelærer og nagle alle bilistene som dårlige sjåfører, og som har et stort ansvar! Selvsagt har vi det, men veiloven sier noe om hvilket ansvar Navarsete og resten av politikerne sitter med. Det er viktig for meg å presisere at resultatet av dagens dødstall er en neglisjering i 10 år fra de fleste politiske partiene. Vi trenger nå et tverrpolitisk forlik!
17. juli vil jeg tilbringe hjemme i Lofoten sammen med mor og far, Thea som så vidt overlevde ulykken og hennes storebror Kim-André. Jeg reiser med ett litt lettere hjerte, og med et stort håp om at det nå må skje noe med veimiljøet, med økt fokus på trafikksikkerhet – og ikke minst fra nullvisjon til handling! Tre tapte liv må få en mening!