Høyre ønsker å finne andre løsninger

Sb.no på Facebook

På Høyres landsmøte var det flertall for å forby tigging. Det ble en interessant debatt med gode innlegg både for og imot et forbud.

Lars Egeland fra SV gjør i SB 9. mai et stort poeng ut av at motivet er å fjerne tiggerne fra synsfeltet vårt. Han har flere med seg. Men man skal være forsiktig med å tillegge andre motiver. Også i politikken.
Ønsket om forbud bunner ikke i at Høyre ikke orker å se tiggere fordi vi ikke tåler å se at andre har det vondt. Som privatperson føler man medlidenhet, men som politiker har man et større ansvar. Som politiker er ikke medlidenhet nok. Handling må til. Politikere må ta ansvar.

Norge har bygget et velferdssamfunn som skal fange opp mennesker som kommer i desperat økonomisk situasjon. For mange nordmenn er tigging sett på som en uverdig handling. Flertallet på Høyres Landsmøte mener at vi må ha andre løsninger. Som politikere har vi ansvaret for et samfunn som sikrer alle minimumsrettigheter. Ingen skal behøve å tigge for å overleve. Da må vi finne andre løsninger. Men de løsningene finner vi ikke når tigging bidrar til å skjule svikt i vårt velferdssystem.
Ved å akseptere at narkomane tigger, mener jeg at vi aksepterer at vi ikke har noe annet tilbud til dem. Det er ikke den norske velferdsstaten verdig.

Så har det vært diskusjoner rundt utenlandske tiggere. Og debatten sporer av til å gjelde spørsmålet om menneskehandel eller ikke. Forskerne er på banen. Nå er det slik at man i forskning får de resultatene man forsker på. Så hvis man forsker på vanlige personer som reiser til Norge for å tigge, så finner man ikke menneskehandel i den gruppen. Men alt dette er etter mitt syn en avsporing.

Norge er et høykostland. Å bo, å spise, å leve i Norge koster. Hvordan kan det finansieres ved tigging? Jo det finansieres ved å bo i biler, på plasser uten sanitærforhold. Noen har med seg barn i skolealder. I mange andre kulturer er tigging sett på som en grei måte å tjene penger på. Dette holder mennesker nede i fattigdom og bringer dem ikke ut av den. Derfor har EU en rekke programmer og overfører store pengebeløp for å bygge opp f.eks. Romani folket. Men da må de være hjemme, barna må gå på skole, man må arbeide, ikke sitte på et gatehjørne i Sandefjord.

Det er vanskelig å forstå at tigging kan finansiere boliger i Romania. For meg virker det naivt. Tiggere er vel like forskjellige som andre folk. Noen tiggere skjuler kriminell virksomhet, prostitusjon og narkotikahandel ved å tigge på dagtid. For en kriminell hjerne er tigging et fint skalkeskjul for annen virksomhet. Og ingen kan vel riktig kontrollere hva som kommer inn i løpet av en dag. I sin verste form utgjør tigging en svart økonomi på siden av samfunnet, og norsk lovgivning har restriksjoner på utførsel av større valutamengder. Umulig å kontrollere i svart økonomi.

Men alt dette mener SV og andre at vi skal se bort fra. Ved å la folk tigge sier vi at dette er “de andre” som ikke fortjener et bedre liv, bare vi får lettet vår samvittighet ved å kvitte oss med en tier eller to. Etterpå går vi hjem til huset vårt, middagsbordet vårt og sier: Stakkars dem. Høyre ønsker finne andre løsninger på problemene som tigging skaper. Forbud er en start.
Lovgivning er alltid en grensedragning mellom hva som skal være tillatt og hva som skal være forbudt. Å forby tigging og samtidig tillate Frelsesarmeens julegryte, er vel ikke den største utfordringen.

Jeg synes at tigging bidrar til et kaldt og hardt samfunn hvor man aksepterer at andre mennesker befinner seg på bunnen av samfunnet. Et slikt samfunn kan ikke jeg som politiker akseptere.

Bente Foshaug,
Høyre

 
()

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.