Hva er problemet?

Hvorfor får ikke døve eller hørselshemmede jobb? Hvorfor kan døve eller hørselshemmede elever ikke bli utplassert i bedrifter som passer deres yrkesutdannelse? Erfaringer viser at de har store vanskeligheter med å bli akseptert.
Mange hørende er usikre og vet ikke nok om døve eller hørselshemmede. Noen hørende tror denne gruppen er dumme på grunn av språket og mimikken. Fakta er at døve er like utadvendte og sosiale som andre, men de blir holdt utenfor.
I Vestfold bor det mange døve. Cirka femti av dem er bosatt i Sandefjord. Noen får yrkesretta attføring som er bra. Mange får uførepensjon, fordi systemet hindrer dem på mange områder. Noen få har fast jobb.
I dag integrerer vi denne gruppa i hørende skole. Men jeg har problemer med å forstå hvorfor vi ikke integrerer dem i yrkeslivet. Vi har jo målsettingen at flest mulig hørende uføre skal ut i jobb. Hvorfor gjelder dette ikke døve?
Jeg er mor til en døv/hørselshemmet voksen datter. Hun går på yrkesrettet attføring. Dette har hun gjort i mange år. Min datter ble født lett tunghørt, og ble etter hvert døv. Men hun har fått cochleaimplantan (CI). Det er en medisinsk operasjon som gir lydopplevelser og bedre muligheter for å oppfatte lyd og tale.
Datteren min er heldig som har tale og i tillegg kan munnavlese. Hun har vært så heldig å ha vært utplassert i bedrifter via NAV. Men drømmen om fast jobb henger i en tynn tråd, og hun blir stadig skuffet på ny. I perioder har hun vært deprimert.
Det er ikke rart når vi tenker på hvor viktig jobben er for folks helse. Arbeid gir rom for sosial utfoldelse, følelse av mestring og ikke minst en hverdag med mening. Det handler om menneskeverd.
Derfor må også døve og hørselshemmede få lov til å være utplassert ut ifra yrkesvalget. De døve kan ha med seg en tolk som er et teknisk hjelpemiddel. Tolken har for øvrig taushetsplikt. De får også teknisk utstyr tilrettelagt når de får fast jobb.
Derfor vil jeg oppfordre bedriftsledere om å ta sjansen på en døv eller hørselshemmet elev.

Rita Christensen (hørende)